Tranungen

Nei, dette er ikke et innlegg om en traneunge, fuglen. Dette handler om vår egen Emilie, som elsker tran - av alle ting.







Hun var litt over 4 uker da hun fikk tran for første gang. Vi var helt sikre på at hun ville brekke seg og gråte, men hva gjorde ungen? Hun lo! Og dette fortsatte hver kveld når hun fikk denne vonde (synes mammaen hennes, som kun spiser trankapsler) væsken i munnen. Smil og latter. Snakk om overraskede foreldre.

Fortsatt er det bare glede når kveldsstellet kommer og hun skal få tranen sin. Nå har hun blitt stor jente (10 mnd i forgårs), og sitter fornøyd på armen min og peker ut tranflaska fra kjøleskapsdøra selv. Hun holder godt på flaska med begge hender og tuten i munnen (med kork på riktignok - ellers ville hun vel helt i seg hele flaska), mens jeg setter henne i stolen. Hun gaper høyt når jeg kommer med skjea. I dag avsluttet hun transeansen med et høylydt "nammmm".

Herlige, rare ungen vår. :)

Verdens vakreste tranunge venter spent på kveldens dose tran. Her er hun omtrent 4,5 mnd, og jeg må hjelpe henne å holde den tunge flaska oppe. Hun har nok ikke fått for mye Møllers Tran ennå.










____________________________________________________

Nå er det ikke mange dager igjen å stemme. Vi blir kjempeglade hvis du vil stemme på Emilie vår som Lanoungen 2010 HER. Klarer vi over 300 før avstemningen er ferdig? Tusen takk til alle som stemmer. :)
____________________________________________________ 

Vepsefobiutviklingen

Dere som har fulgt meg her inne en stund, har vel lagt merke til at jeg driver med behandling for å bli kvitt min vepsefobi. Selv om virkningen av hypnosen kanskje ikke har vært så enorm som jeg hadde håpet på, så merker jeg stadig små tegn til at jeg blir bedre og bedre - skritt for skritt.

I går satt jeg i stua hos svigerfar og ammet Emilie etter middagen, da jeg oppdaget en veps som surret oppe i taket i den andre enden av stua. For noen uker siden, ville jeg ha lagt hysterisk på sprang med en stakkars, overrasket unge dinglende i armene mine. I går derimot, ble jeg sittende rolig, og jeg kjente at jeg det gikk faktisk helt fint å sitte der og amme med vepsen i andre enden av rommet. Da den begynte å nærme seg min halvdel av rommet, ble det likevel for mye av det gode. Jeg klarte å gå "pent og pyntelig" forbi der vepsen fløy for å hente min store, sterke Kristian for å ta vepsen. Ingen hysteriske anfall. :)


Et annet eksempel: I helgen var Emilie og jeg på Løkholmen og besøkte mamma og pappa, mens Kristian hadde jobbehelg. Da så jeg noe jeg trodde var en bitteliten "babyveps" i vinduet, og jeg bestemte meg for at jeg skulle ta den selv. Det skulle vise seg at det ikke var en liten veps, men en stor flyvemaur eller noe sånt, men akkurat det er egentlig ikke så viktig her. Det som teller er at jeg trodde det var en liten veps, og at jeg hadde tenkt å ta den (med pappa ved min side som trygg støtte riktignok)! Den tanken ville aldri falt meg inn tidligere.


Så det er framgang å spore, selv om jeg ikke har blitt så bra som jeg hadde håpet, og fremdeles kan få "hysteriske anfall". Men likevel må jeg si at jeg er overrasket og ganske glad over hvor mye bedre jeg har blitt. I tillegg har den snille hypnotisøren lovt meg et eksemplar av sin selvhypnose-CD som han lager spesielt mot vepsefobi, når den blir ferdig om en par uker. Jeg begynner virkelig å tro på at dette kan gjøre susen. Jeg venter spent på ny selvhypnose-CD, og oppdaterer selvfølgelig mer seinere.


Nå skal det grilles og nytes et godt, hysteriefritt måltid. Ha en flott sommerkveld.

Jeg fortsetter min lille trening på å våge å se på veps. Dere skulle hørt jeg ropte da jeg fikk opp søkeresultatet da jeg bilde-googlet "veps" her nå! Jeg er nok langt fra kurert.







____________________________________________________

Husk at det fortsatt en liten stund er mulig å stemme på Lanoungen vår HER. Tusen takk til alle som stemmer. :)
____________________________________________________ 

Det går alt for fort mot hverdag

I dag var det egentlig meningen at vi skulle reise til Gol, men nå har vi bestemt oss for å bli hjemme i stedet. Ordne litt i huset, skru opp noen trappegrinder, vaske, rydde og skure, vaske klær og gjøre klart til hverdagen som faktisk snart er her. 17. august tropper jeg opp til første skoledag på høyskolen - helt sikkert med overflod av nerver og en smule vondt i magen, og med lille Emilie mi hjemme sammen med pappaen sin. Det blir nok det rareste av alt, å skulle reise fra henne hver morgen, mens hun skal være hjemme med Kristian. Jeg gleder meg allerede til neste sommer. Da skal vi kose oss sammen en hel, lang skoleferie. :)

Uka starter med regn og høststemning. Men det er nesten helt greit, ettersom jeg har tenkt å få gjort fornuftige ting i dag, mens jeg drømmer om en Gol-tur med Stine og jentene hennes litt ut på høsten.

Ha en fin dag, alle sammen.

Verdens beste Stine mi og Emilie (som er mest opptatt av TV, som for en gangs skyld står på). Her er vi på hytta på Løkholmen i sommer.







____________________________________________________

Det fortsatt er mulig å stemme på Emilie som Lanoungen HER. Tusen takk til alle som stemmer. :)
____________________________________________________ 

Danse dagen imøte :)

Det har vært en natt preget av lite søvn for min del. Vinden har rusket og kranglet med persiennene, og ult rundt hushjørnene. Min bedre halvdel har pustet tungt og småsnorket, og tydeligvis ikke latt seg plage av alle lydene. Klokken halv seks hadde jeg allerede ligget våken i et par timer, og da våknet også Emilie. For å få henne til å sovne igjen prøvde jeg smokken, spilledåsekaninen, vann på tåteflaske, kiling og stryking på nesa (det pleier faktisk ofte å virke), uten noe hell. Da mitt forsøk på å synge nattasangen ble møtt med heftig dans og så ivrig applaus da jeg var ferdig å synge, måtte jeg bare innse at slaget var tapt.

Fredagen er i gang, og vi møtte den med sang og dans. Hvordan starter dere dagen?

Emilie klar for frokost. Dette bildet er fra midten av mai. 7,5 måned er hun her.

____________________________________________________

Husk at det fortsatt er mulig å stemme på Lanoungen vår HER. Tusen takk til alle som stemmer. :)
____________________________________________________

Bilder fra Havenstrøm

Før jul i 2009 var vi og tok babybilder av Emilie på Havenstrøm foto. Da var Emilie omtrent 2,5 mnd. Den gangen kjøpte vi bare noen nydelige julekort og fine bilder i julegaver til foreldrene våre og besteforeldrene mine. Nå har vi endelig også fått oss en fotomontasje fra babyfotograferingen til vår egen vegg.

Julekortet vi sendte til venner og kjente julen 2009.

Den lille babyen vår på Kristian sin arm.

Her har jeg favnen full av kjærlighet. Se den herlige hanekammen hennes, da. :) (Note to myself: møte mer foreberedt selv til 1-årsfotograferingen, i tilfelle jeg skal foreviges på bilde igjen jeg også.) 

Denne flotte bildemontasjen skal vi ha på stueveggen vår. Jeg gleder meg til å få hengt det opp. Emilie er også veldig betatt av dette bildet, og jubler når hun ser det.  





____________________________________________________

Apropos bilder av Emilie: det er fortsatt mulig å stemme på Lanoungen vår HER. Tusen takk til alle som stemmer. :)
____________________________________________________

Knallavslutning på ferien

Løkholmenferien vår ble avsluttet på den beste måten - med masse hyggelig besøk og gode venner.

Mandagen den siste uka våknet Kristian til en hyggelig melding på telefonen fra noen venner som lå med seilbåt like ved, og lurte på om vi tilfeldigvis var på hytta og hadde lyst på frokostbesøk. Det syntes vi var kjempehyggelig. Sist vi var sammen med dem, var også på Løkholmen, påsken 2009. Den gang lå lille Emilie i magen min, og var fremdeles bare en bitteliten kul, og det viste seg at de også hadde en liten på vei - noe de akkurat hadde funnet ut selv. Denne mandagen møttes de to "spirene" for første gang. Det er temmelig nøyaktig 3 mnd mellom dem. Veldig koselig og overraskende besøk, som vi satte stor pris på. :)

Tirsdag kveld hadde vi hurrabesøk fra søssa mi og svoger Thor, som hadde søkt nødhavn på Stensvik i tordenværet kvelden før. Da spiste vi pizza fra den nye restauranten på Løkholmen, og spilte Fantasi til langt uti de små timer. Noen var kanskje mer slitne enn andre onsdags morgen, Thor?

Så var det onsdag, og duket for kjempekoselig besøk fra "storbyen" (altså Fredrikstad). Da var det søteste Merete mi, Raymond og lille, herlige Josefine som kom på besøk. Det var like hyggelig som alltid, og jeg tror vi begynner å ane at småjentene våre kanskje kan bli gode venninner og leke fint sammen - når de bare forstår konseptet leking litt bedre. Alt etter planen. Ikke sant, Merete?

Torsdag lurte jeg meg en tur til byen på morgenen, mens Kristian fortsatt sov. Mamma og pappa var hjemme igjen fra bobilferie i Danmark, og vi hadde jo et par søndagsfrokoster å ta igjen. Dermed var det duket for søndagsfrokost hos mamma og pappa - midt på en torsdag. (Tro det eller ei, men på vei tilbake til hytta kjørte jeg faktisk feil da jeg prøvde å unngå stillestående kø mot Nordby, og jeg endte opp tilbake i Norge igjen. Det er en feil jeg mener det står stor respekt av. Ære være ammetåka!)

Fredag var det herlig vær, og vi solte oss og koste oss på hytta alene, mens vi ladet opp til kongelig besøk på lørdag. Da kom nemlig Stine, Atle og godjentene på besøk. Vi koste oss med mat, god drikke, snille barn og Alias. Jeg velger å ikke si noe om hvem som vant. (Det er ikke så viktig, Kristian - hører du det?)

Menyen uka gjennom (ja, bortsett fra pizzaen på tirsdag kveld, altså): Grille, grille, grille, grill. Som seg hør og bør en deilig ferieuke på hytta. Enten det er sol eller regn, storm eller stille. Fisk eller kjøtt. Grilling er ferie.

Tusen takk for lånet av hytta, nesten fire uker til ende, mamma og pappa. Vi "passer" den gjerne for dere igjen en annen gang.

Søndag pakket og vasket vi oss ut av hytta, og så bar det tilbake til hverdagen og rekkehuset. Det var litt deilig å komme hjem også. Sove i egen seng og alt det der. Men allerede nå drømmer jeg om en tur til Gol når Kristian skal ha friuke til uka. Vi får se hva jeg klarer å lure han med på.

Solbrillefin :)




 

Solbrillefin 2 - pappaen er tøffest på hele Løkis med Emilies solbriller :)

 

Emilie storkoste seg i huska under hytta.

Ferien ble avsluttet med bursdagsfeiring for mamma. <3 Her har vi funnet fram gyngehesten som jeg ELSKET da jeg var liten. Den falt i smak hos Emilie også.







_____________________________________________________
Nå nærmer det seg slutten på Lanoungen. Husk at du fremdeles kan stemme på min lille lykke HER.

Så ble barnemat bare barnemat likevel

Det hele startet med at jeg syntes det var vanskelig å kjøpe babygrøt. Nestlé sine produkter bruker jeg ikke (det er egentlig en annen og lang historie, men de som er interessert, kan dere lese mer om "boikott Nestlé" ved å trykke her), og Hipp var den eneste grøten jeg fant hvor det ikke sto "melk" i ingrediensoversikten. (I følge informasjon som utdeles på helsestasjonene fra Helsedirektoratet, skal babyer helst ikke ha vanlig melk før de runder 10 mnd.) Utvalget av Hipp i butikkene var dårlig, og det ble kjedelig å gå innom to, tre butikker bare for å kjøpe grøt.

Når jeg i tillegg måtte halvveis ned i ingrediensoversikten på pakken før jeg fant navnet på noe jeg vet hva er, eller som har noe som helst med grøt å gjøre, følte jeg ikke lenger at jeg visste hva jeg ga ungen. HER er en innholdsfortegnelse på grøt fra Hipp sine egne hjemmesider.

Ettersom det også er mye billigere å lage maten selv, og jeg synes det er morsomt å lage mat, bestemte jeg meg for å begynne med det - også middager. Når man synes det er morsomt, går jobben nesten av seg selv. Dette er ikke kritikk av de som kjøper barnemat, altså. Jeg synes jo at mat er gøy, og for meg ble det mest riktig å gjøre det sånn.

Men tilvenningen gikk sakte. Det er ikke så mange ukene siden jeg skrev om at Emilie ikke ville spise maten jeg lagde til henne. (Innlegget ligger her) Den dagen hadde hun spist opp en middag for første gang, og jeg var spent på om det var starten på en "ny trend". Det skulle vise seg at det var nettopp det det var. Siden har hun spist alt jeg har lagd til henne, mens hun smatter og roper høyt "namammm". Både kylling, oksekjøtt, laks, torsk og svin går ned på høykant. Ris, pasta, poteter, grønnsaker av alle slag, friske urter og alle mulige gode smaker.

I dag var det tid for påfyll i fryseren igjen. Jeg har jeg lagd 3 større porsjoner som jeg har fryst ned i porsjonsposer. Nå har hun mat en god stund igjen, og alt jeg trenger å gjøre er å varme den opp når hun skal ha den. Jeg bruker ingen oppskrifter når jeg lager maten hennes, men bruker stort sett sunn fornuft, og bruker 1/3-regelen: 1/3 kjøtt eller fisk, 1/3 poteter, fullkornsris eller fullkornspasta og 1/3 grønnsaker.

Disse 3 rettene har jeg lagd i dag. Alle ingrediensene er ting vi ofte har i kjøleskap og fryser, til og med her på hytta:

Fiskegryte:
Kokt laks (kommer heretter til å byttes ut med ørret) eller hvit fisk, men da tilsetter jeg litt ekstra olivenolje eller annen olje, for å få nok fett
Gulrot
Purre
Dill
En liten "dæsj" sitron - for smakens skyld ;-)
Væske: kokevannet til grønnsakene

Oksegryte:
Kokt oksekjøtt
Fullkornsris
Brokkoli
Gulrot
Friske urter. I dag ble det basilikum. Helst ville jeg nok hatt kruspersille.
Væske: kokevannet til grønnsakene

Kylling i tomatsaus (Emilies favoritt):
Kokt kylling
Fullkornpasta
Tomatsaus av: tomat, paprika, litt løk for å venne henne gradvis til smaken, basilikum og oregano
Og den lille dæsjen sitronsaft
Litt vann som væske

Jeg moser fortsatt maten med stavmikser, men jeg lager den mye grovere nå enn jeg gjorde med de første porsjonene jeg lagde. Overgangen til grovere konsistens på maten så hun ikke ut til å merke noe til i det hele tatt.

Konsentrert Emilie prøver å få seg en liten prøvesmak :)













I tillegg spiser hun grovbrød, banan, revet eple og pære, sviskemos, avocado, jordbær, melon, fersk ananas og hjemmelagede grøter av havregryn og grovmel, tilsatt eple, banan eller sviskemos. Så nå begynner det å bli like morsomt å lage mat til gullungen som til faren hennes. Hvis hun fortsetter som dette, tror jeg ikke det blir noe problem å få i henne det hun trenger akkurat.

Matlaging er jo så gøy! Ofte sitter Emilie i stolen sin og ser på meg mens jeg lager mat, så kanskje hun også kommer til å kose seg med matlaging når hun blir større.

Sommer i ord og bilder

Selv om været har vært litt sånn "blanda drops", og den skikkelige sommervarmen ikke akkurat har overveldet noen av oss, har vi kost oss masse så langt i ferien.

Vi startet ferien med en tur til Sandefjord. Her hadde jeg min første hypnosetime, for å kurere min allerede mye omtalte vepse- og insektsskrekk. Vi tok ferja fra Sandefjord til Strømstad etterpå, og kjørte rett til mamma og pappas hytte på Løkholmen. Ferien var i gang.

Her venter vi på ferja i Sandefjord.

Ombord på ferja. Emilie sov så godt på pappas fang. :)

På Løkholmen har vi hygget oss med masse god grillmat og drikke i mer eller mindre edle dråper. Emilie har lekt og kost seg. På 9-månedersdagen klarte hun endelig å åle seg framover, og det er stor stas å endelig komme seg riktig vei. Hun er likevel fremdeles ikke helt fornøyd, for hun vil helst krype på knærne. 

Dagen etter var vi i bursdagsselskap til Emilies tante Siri (Kristian sin lillesøster). Emilie storkoser seg i "selskapslivet", og vi hadde det veldig hyggelig. Jeg synes det er veldig koselig at hun koser seg sånn sammen med farfar, herlige Lone og den unge tanta si. Jeg tror nok hun kommer til å samle mange gode minner og opplevelser hos dem i vakre Svalerødkilen.

Herlige grillspyd på menyen

Banan er mumsegodt!

Ute i Strømstad og feirer at både storesøster og Thorebror har fått seg nye jobber

Oldemor og oldefar er på besøk. Her mater oldemor Emilie. 
Veien til Emilies hjerte... :)






Fredagen i den andre ferieuka til Kristian pakket vi sakene våre og kjørte tilbake til rekkehuset. På kvelden var vi ute og spiste, og så på Jorda rundt på 80-tallet på Brygga kultursal sammen med venninna mi, Stine og mannen hennes, Atle. Emilie koste seg hos farfar, Lone og tante Siri helt til dagen etter. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, ettersom de ikke har passet henne før. Men det gikk kjempefint. Hun koste seg, spiste mat og sov i senga si. Da jeg kom og hentet henne på lørdag formiddag, var hun strålende blid og satt på gulvet og lekte.

Etter at Emilie var hentet, vendte vi nesa mot Danmark, hvor det gikk lovord om ordentlig sommervarme. Vi møtte mamma og pappa på en campingplass utenfor København, hvor vi skulle bo i "hyttetelt" i noen dager. Mamma og pappa var på bobilferie i Danmark, og vi koste oss masse sammen med dem. Emilie ble veldig glad da hun så dem, og jublet og lo. I Danmark levde vi slaraffenlivets glade dager, og ble storstilt vartet opp av mamma og pappa. Vi badet, grillet, spiste røde (grisehale-)pølser, solte oss og hadde det kjempedeilig. Vi tok med oss Emilie på lekeplassen, og hun syntes det var veldig stas å huske og å være med pappa på den store hoppeputa.

Hundige Strand familiecamping

Kjempestas å huske!

Glade jenter på lekeplassen

 Finnes det noe vakrere?

På hjemtur. Öresundbroen

Så bar det tilbake på Løkholmen igjen. Været var høstferie-ish, og vi holdt oss innendørs med bøker og Tour de France på TV. Vi kjøpte noen nye leker til Emilie i Danmark, og hun synes det er fint å sitte på gulvet og leke for seg selv.

Fredag var det endelig litt sommervær igjen, og det var duket for båttur med Emilies farfar. Det var Emilies første båttur, og jeg var veldig spent på om hun ville synes det var morsomt. Etter at hun forsto at det faktisk var mulig å smile og bevege seg med den klumpete redningsvesten på, var alt bare stormende jubel. Hun lo og smilte og koste seg masse. Turen gikk til Rossö (her måtte jeg inn og se hva du hadde skrevet på FB, Kay, for jeg husket ikke hva det het, altså), hvor vi spiste litt mat og hadde det hyggelig.

Takk for en deilig dag på sjøen, svigerfar.

En herlig dag på sjøen.
  

Emilie og farfar, kapteinen på "skuta".

Emilie ble søvnig av bølgingen og den friske luften. Og er man trøtt, så er man trøtt... 






Fortsatt har vi en herlig uke igjen av ferien, og den skal nytes til det fulle. Jeg krysser det jeg har av fingre og tær for at sommervarmen nå har kommet for å bli, og ønsker alle sammen en fortsatt nydelig sommer.  

______________________________________________

Og sist, men ikke minst: Her kan dere stemme på Lano-ungen vår hver eneste dag i hele juli! :)

Oppdatert hypnoseinfo

Nå har jeg vært til to hypnosebehandlinger mot min insektsfobi, og det er vel på tide med en liten oppdatering. Den første gangen kjørte vi oss bort, og jeg kom for seint til timen. Var litt stresset og irritert, og trodde ikke at det skulle gå å få meg i hypnose i det hele tatt. Men jaggu gikk det likevel, gitt.

Men la oss starte med begynnelsen. Sandefjord Hypnoseterapi heter stedet jeg var til behandling. Hypnositøren der er visst veldig flink, og jeg ble faktisk anbefalt han av en annen som også driver med hypnose. Han har også laget denne nettsiden om fobier. Han brukte flere metoder den første timen, ikke bare hypnose. Tankefelt terapi (TFT) er en av dem. Dere kan lese om de forskjellige metodene inne på nettsidene hans.

Det var hypnosen jeg var mest spent på, og fremdeles har mest tro på. Jeg har litt mer vondt for å tro at ved å banke på bestemte punkter på meg selv mens jeg tenker på en veps, skal kurere meg for vepseskrekk. (TFT) Men jeg gjør "hjemmeleksen" min likevel, og tenker at kanskje det er kombinasjonen som gjør underverker. Dessuten har det jo virket for andre.

Hypnosen var egentlig veldig behagelig. Jeg var i hypnose i mer enn førti minutter begge gangene, men det føltes som ti. Jeg ble veldig avslappet, nesten som om jeg lå mykt og godt i en verden av bomull. Alt var litt langt borte, men likevel veldig nærme, hvis den beskrivelsen gir noen mening, og det gikk lett å følge det hypnositøren sa. Etter å ha vært i hypnose, er jeg faktisk ikke helt sikker på hva som er forskjellen på det og meditasjon. Det føltes veldig likt som jeg forestiller meg at det føles å meditere, og minnet slettes ikke noe om sånn man leser om i bøker og i Donald. Om ikke annet, så har jeg altså hatt to veldig behagelige "meditasjonstimer".

Jeg var nemlig ganske skuffet i perioden mellom den første og andre behandlingen, for jeg merket ingen forskjell i det hele tatt. De som kjenner meg mente at de merket forskjell på meg, og jeg bestemte meg derfor for å gi det en sjanse til. Behandling nummer to hadde jeg i går, og etterpå har det regnet og blåst så mye at det er ikke et flyvende vesen å se ute. Jeg har altså ikke fått testet effekten noe mer. Men det er en DIGER flue her inne, og jeg har ikke vært noe redd for at det kanskje kunne være en veps. Så jeg krysser fingra og venter spent på finvær så jeg kan få testet virkningen ordentlig.

Vi tar en test og ser om jeg klarer å legge ut bildet av den vepsen jeg forsøkte i blogginnlegget før første hypnosebehandling. Den gang ble jeg nødt til å slette det, for jeg fikk angst bare av å se på bildet. Dersom det kun blir stående et rødt kryss under her denne gangen også, betyr det at vepsebildet er fjernet, og vi kan nok konkludere med at effekten av hypnosen har vært så som så. Er dere spente? Det er jeg.

Dette er helt forferdelig. Jeg hater den. Men foreløpig tror jeg at den kan få stå.





_______________________________________________________________________


NB! Husk å stemme på Lanoungen 2010 HER