fredag 27. august 2010

11 måneder ren og skjær lykke

---
Kjære lille Emilie mi!

Tenk at i går var det 11 måneder siden jeg holdt deg i armene mine for aller første gang. Det var det siste jubileet uten betegnelsen "år" bak. Det er en rar tanke. Tiden har gått så alt for fort. En del av meg skulle ønske jeg kunne bremse tiden, kanskje gå litt tilbake i tid også, og tviholde på babytiden en stund til. Ammingen, hjemmetiden, dypvogna, kosen, nærheten. Den andre delen er stolt og glad for at du er så frisk, glad og fin, og spent på tiden som kommer. Det er mange ting jeg gleder meg til, så mange gode minner jeg håper vi skal lage sammen.

Jeg tror at det viktigste av alt er å kose seg med "her og nå". Å minnes med glede det som var, se fram til det som kommer, og nyte for fullt det som er akkurat nå. Og akkurat nå er du 11 måneder gammel. Det har vært 11 måneder ren og skjær lykke.

Glad i deg, jenta mi!




Den store, lille kjærligheta mi, veldig stolt med mine store solbriller på.






Livets høyeste lykke
av Zinken Hopp

Den vesle varme ungen min
gjør rare lyder med tungen sin,
hun lager merkelige ord
til glede for sin stolte mor.
Min egen lille deilighet,
jeg har slik gunstig leilighet
til gransking av den hvite rand
av underkjevens første tann,
en bitteliten snehvit spiss
av verdens minste tannebiss.

Du vesle fugleungen min,
den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på,
og foten din, med tærne på,
og hånden din, og armen din,
og farven din, og varmen din,
er som et kjempemessig hav
din mor kan øse lykke av.

Men uten kamp, og uten slag,
skal jeg gi slipp på deg en dag.
Hvor min du er, - allikevel,
skal du bli stor, og bli deg selv.
Nå kan jeg bare pleie deg
og elske deg, og eie deg,
og leke med deg, og ta i deg,
og være bunnløst glad i deg.

Men når du selv, om litt, blir stor,
så vil du si: "Nei, æsj da, mor."

Og selvsagt har du rett i det,
det finnes ikke vett i det.
Og så en dag om 15 år,
skal denne bylten uten hår,
som sutter sin egne tær,
si: "Mor, så gammeldags du er."

Og ser du mitt fotografi,
så vil du le av det og si:
"Tenk dette her er mor og far!
Å, gid hvor rare dere var!"

Hva sorger det vil volde meg
i strid for å beholde deg,
hva kamp det enn vil skape meg,
så vil jeg sikkert tape deg.

Vi snakker sammen uten ord,
for selvsagt skjønner jeg, din mor,
allverdens rare skurrelyd.
Jeg legger munnen, from av fryd,
mot nakkegropens myke skinn.

Å, skjønne fugleungen min!

onsdag 25. august 2010

Hurra for lettvint hverdagsmat

Nå er jeg glad for all maten jeg lagde og frøs ned før hverdagen startet: lapskaus, supper, pastasauser, lasagne. Deilige middager fulle av næring, selv om det er travle studentdager. Nå står det en lasagneform til tining i kjøleskapet, og i morgen er det bare for Kristian å legge på ost, og sette formen i ovnen før jeg kommer hjem. Så enkelt at selv far kan klare det, med andre ord. :)

Nå er det plass til mer mat i fryseren igjen (den var nemlig så stappfull at vi nesten ikke fikk lukket igjen skuffene), så snart skal det fylles opp med hjemmelagde fiskekaker og kanskje noen kjøttkaker også? Kom gjerne med flere tips til god mat som kan lages i stand og fryses ned, for dette skal jeg fortsette med.



Frossen ferdigpizza og annen frysediskmat kan kanskje være godt innimellom, men ikke hver dag. :)

søndag 22. august 2010

Bursdagsselskap

I dag har vi hatt bursdagsselskap med (deler av) familien, for å feire dagen min, som altså var på mandag. På besøk kom mamma og pappa, farmor og farfar, tante Unni og bestefar. Også var jo mine to kjære her, selvfølgelig - Kristian og Emilie. Her hos oss er det barnet som sitter lengst ved bordet. Emilie satt i stolen sin og sprudlet, spiste og koste seg med fruktsalat og sin helt egen barnevennlige vaffel (uten sukker etc.) lenge etter at vi andre var ferdige med å spise.

Jeg har visst blitt så voksen nå at jeg synes det er hyggelig med sånne familieselskap, og jeg koser meg med å ordne i stand og bake kaker, dekke bord og gjøre det pent. Høydepunktet i forberedelsene er naturligvis å pynte Emilie.

Nå er det kvelden etter en lang, men koselig dag bestående av husvask, Emiliekos- og lek, kakepynting, vaffelsteking, selskap og lekselesing. Nå skal jeg lene meg godt tilbake i sofaen med et glass vin og forberede meg mentalt på en ny uke som studentmamma. Ha en fin avslutning på søndagen, alle sammen.




Vaffelsteking (se, så husmorlig i forkle og greier). 










 Gullungen pyntet og klar for selskap (må bare smake litt på kammen sin først). 










Selskapet samlet rundt bordet. Verdens beste familie. :)

torsdag 19. august 2010

Studentmamma

Nå er hverdagen i gang. Mammapermisjonen er over, og jeg har hatt mine første dager som student på Høgskolen. Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg gruet meg fælt til hverdagen og til å måtte reise fra Emilie hver morgen. Jeg må innrømme at det har vært ganske tøft. Tårer har blitt felt, ja.

Selv om jeg helst ville gått hjemme et halvt år til, er jeg glad for at jeg endelig er i gang med studiene, når jeg først måtte ut i den voksne verden. Livet som studentmamma blir nok ganske hektisk, men likevel har jeg sannsynligvis større frihet til å legge opp dagene mine som student, enn jeg ville hatt i en vanlig jobb. Jeg er spent på hvordan høsten blir. Om ikke så mange uker skal gullet begynne i barnehagen. Det blir også en stor overgang for oss alle sammen. I mellomtiden er Kristian hjemme med pappapermisjon, mens jeg sitter på skolebenken og er litt misunnelig, må jeg innrømme.

Nå er det kvelden for denne trøtte studentmammaen. Snart er det helg, og jeg skal kose meg med jenta mi fra morgen til kveld.

Ha en god natt, alle sammen.




Helt ny i verden. Her er hun bare noen timer gammel. Tiden har gått så veldig, veldig fort. <3

mandag 16. august 2010

Voksen bursdag

I dag har det vært "min dag". Det å ha bursdag er ikke helt som det var da man var barn. Jeg pleide å glede meg i dagevis, og fikk nesten ikke sove når jeg la meg kvelden før selve dagen. Bursdagene startet med å ligge og lytte til mamma, pappa og storesøster som "romsterte" på kjøkkenet. Det var viktig å late som at man sov når de kom inn på rommet med frokost på sengen, gaver og bursdagssang.

Det var ingen sitrende spenning i morges, ingen mamma og pappa på kjøkkenet, eller frokost på sengen. Derimot var det ei forkjølet og febersyk gulljente, som vekket meg første gang kl halv seks. Da sovnet hun riktignok igjen, og lot meg ligge og slumre en time til, før hun bestemte seg for at dagen var i gang.

De flotte bursdagsgavene fra Kristian (ny mobiltelefon og mini-pc - som også var flink-mamma-gave) hadde jeg fått på forhånd. Min gave på sengen i dag var lille, tapre Emilie, som var strålende blid og kosete, til tross for feber og rennende nese og øyne. Jeg trenger ingen frokost på sengen når jeg våkner til 9,5 kg ren kjærlighet som legger de lubne armene sine rundt halsen min og gir meg en stor, god klem.

Resten av dagen gikk med til litt smårydding, en tur i banken for å åpne bankkonto til Emilie, og å svare på store mengder gratulasjoner på facebook og sms. Jeg hadde satt meg som mål å klare å svare alle hilsener (det er viktig å sette seg mål her i livet), og det tror jeg jammen meg at jeg har klart. Mamma og pappa kom innom med en nydelig bukett roser og en ny, flott støvsuger, så jeg slipper å knekke ryggen min hver gang jeg skal støvsuge. Min snille farmor kom også innom med gaver fra henne og farfar, og fra tanta mi. Jeg må innrømme at jeg fortsatt synes det er morsomt å få gaver.

Etter at verdens beste Emilie hadde tatt kvelden, begynte Kristian med fresing og brasing med bursdagsmiddagen min ute på kjøkkenet. Jeg er ganske sikker på at jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger han har lagd middag til meg, så dette er ganske uvant. Men jeg har klart å holde meg unna kjøkkenet, og nå gleder jeg meg til pepperbiff, brokkoli og bakte poteter med deilig kryddersmør.

I går ble det også litt bursdagsfeiring, da vi var på besøk hos svigerfar med familie. Lone hadde også hatt bursdag nettopp, så vi feiret med en flaske Chablis og massevis av god mat. Den var en veldig hyggelig dag. Emilie koste seg som vanlig masse med farfar, Lone og tante Siri.

I morgen er den store første studentdagen her. Sommerfuglene har begynt å våkne til liv i magen, og jeg er veldig spent på hvordan morgendagen og studenttilværelsen vil bli. Mest av alt er jeg spent på hvordan det blir å være borte fra Emilie hele dagen. Min lille lykke.

Alt i alt en veldig fin og rolig bursdag. Nå regner jeg med at Kristians gourmetmiddag setter prikken over i-en.




Ikke helt god blomsterpike, eller veldig glad bursdagsjente. :)









 Fine bursdagsroser fra mamma og pappa. :)







Jeg fikk stilige telysholdere fra tanta mi og mannen hennes. De pyntet opp på bordet sammen med rosene i kveld. (De var enda finere i virkeligheten enn på dette bildet.)

torsdag 12. august 2010

Siste uka i paradis

Nå er det snart ubønnhørlig slutt på mammapermisjonen min, og hverdagen kaller. Tirsdag begynner jeg på det første av tre år på revisjon på høyskolen. Mandag, som er bursdagen min, blir altså siste dag hjemme med jenta mi. For en bursdagsgave! Jeg er ikke klar for dette! Jeg regnet vel med at det skulle bli litt rart å begynne hverdagen igjen, men jeg var ikke forberedt på at jeg skulle føle meg så nedfor.

Hun er jo så liten, og jeg skulle så gjerne vært hjemme sammen med henne en stund til. Nå skal Kristian være hjemme i noen uker, før hun begynner på barnehagen i begynnelsen av oktober. Jeg får en stor klump i magen når jeg tenker på å gå ut døra hver morgen, vinke farvel, og være et annet sted hele dagen mens Emilie er hjemme.

Jeg er selvfølgelig klar over at det ikke er "slutt" nå, og at jeg fortsatt skal få kose meg masse med godjenta mi. Det kommer til å bli massevis av kos og glede, og mange opplevelser, mange minner som blir skapt. Men det blir ikke helt det samme. Jeg kommer til å savne hjemmekosen, og blir bare mer og mer spent på ukeplanen min, og hvordan dagene blir. Heldigvis får jeg sikkert mulighet til å legge opp dagene en god del selv - antakeligvis mer enn jeg ville gjort hvis jeg skulle ut i jobb.

Uka har så langt gått med til å kose meg masse med Emilie, familien og vennene mine. I tillegg har jeg forberedt hverdagen, og har lagd masse god mat, som jeg har fylt opp fryseren med. Så nå er fryseren stappfull, hverdagsmat er klar, og det er bare jeg selv som fremdeles ikke føler meg noe særlig klar for det som kommer.

I kveld har jeg tatt meg helt fri fra all planlegging, matlaging og husarbeid. Jeg koser meg i sofaen, og gleder meg til venninnelunsj i morgen med en hel haug jenter og barna våre hjemme hos ei god, gammel venninne helt tilbake fra barneskoletiden.

I bakhodet ligger hele tiden tankene om det som skjer til uka. Det blir spennende å se hvordan den nye hverdagen blir.  

Jeg gleder meg til alle de nye minnene vi skal skape, Emilie-jenta mi. 





Den aller første tiden. Her er hun bare bare et par uker. Så liten, så mye kjærlighet. <3 (og sånn så jeg altså ut - blek og bustete, men veldig, veldig lykkelig).











Her er vi i ordentlig paradis. Sol, sjø, båt og den herlige, lille gladungen min. :)




____________________________________________________

Nå er det ikke lenger mulig å stemme på Lano-ungen 2010. Takket være alle dere som hjalp oss å stemme, klarte vi å få over 400 stemmer. Vår egen, lille Lano-unge er hun i hvert fall.
____________________________________________________

lørdag 7. august 2010

Utsatt drømmedag

Nå er det snart 1 år siden vi forlovet oss. 5 minutter før jeg fylte tretti år, lå jeg på sofaen på hytta - høygravid, varm, sliten og i ganske dårlig form, og var nedfor for at jeg snart ble TRETTI. Akkurat da kom verdens beste kjæresten min og gikk ned på kne og spurte meg om jeg ville gifte meg med han. Gjett om humøret mitt ble litt lettere da. Dermed rakk jeg akkurat å forlove meg mens jeg fremdeles var noen-og-tjue. Det var den aller beste avslutningen på tjueårene jeg kunne fått, og plutselig var det ikke så ille å fylle tretti likevel.



Jeg var alt for hoven i fingrene til at jeg fikk på meg ringen ordentlig, men jeg måtte jo prøve den på likevel. Etterpå fikk ringen henge rundt halsen min helt til Emilie ble født og hendene mine gikk tilbake til normalen.


 

Planen har hele tiden vært at bryllupet skulle stå sommeren 2011, og jeg har valgt meg forlover, og så smått begynt å tenke datoer, lokaler, kjoler, gjester osv. Men i sommer har Kristian og jeg pratet en del om dette, og kommet fram til at vi må utsette bryllupet til jeg er ferdig med studiene. Vi kommer vel ikke til å ha så mye ekstra å rutte med de nærmeste årene, mens jeg studerer og Kristian forsørger oss, og vi har ikke lyst til å gå på sparebluss denne dagen.

Selv om den fornuftige siden av meg forstår at det er en "riktig" avgjørelse vi har tatt, så føles det ganske leit også. For ikke så veldig lenge siden trodde jeg at vi skulle gifte oss neste sommer, og nå skal vi plutselig ikke det. Det er en rar tanke. Plutselig føles det helt bortkastet å se på kjoler og i det hele tatt tenke tanken om bryllup. Det er jo så mange år fram i tid.

Jeg trøster meg med at når dagen endelig kommer, så kan vi få den akkurat sånn vi ønsker. Og i mellomtiden kan vi heller unne oss litt ekstra kos i hverdagen, i stedet for å spinke og spare til en drømmedag som blir bare nesten som drømmen. Og vi har jo hverandre i ventetiden også. Det er den beste trøsten. :)






Den første sommeren :)







____________________________________________________

Det er fortsatt mulig å stemme på Lanoungen 2010 HER. Kanskje vi klarer 400 stemmer også? Tusen takk alle som stemmer på jenta vår. :)
____________________________________________________ 
 

torsdag 5. august 2010

Glødende allsang

I går var jeg på Allsang på grensen sammen med Merete. Gutta var hjemme med gullungene, mens vi frydet TV2 med gullstrupene våre (ja, jeg er nesten helt sikker på at våre klokkeklare røster ble spesielt lagt merke til blant de 9500 andre som også var der). Det var en veldig koselig kveld (om enn litt kaldt), og altså veldig mye folk. Høydepunktet var uten tvil Madcon sine to innslag. Gutta kan skape liv og stemning i hvert fall. Å se alle niogethalvttusen menneskene danse glow-dansen (den fra pauseinnslaget på Eurovision i Oslo) var ganske flott. Det blir morsomt å se på TV i kveld. Blir sikkert fine TV-bilder.

Til og fra festningen benyttet vi oss av allsang-taxiene, i stedet for å styre og stresse med parkering og køkjøring. Halden taxi setter opp maxi-taxier som kjører fra Tista senter og fra havna til festningen (og tilbake igjen) for bare 25,- pr. pers. Ordningen funket perfekt, og den lille køen som var ble tatt raskt unna, fordi taxiene kom raskt etter hverandre.

Neste gang skal vi ha med oss campingstoler, pledd og piknikkurv, for vi frøs litt utover kvelden og ble så sultne underveis at vi måtte kjøpe oss peppes-pizzabit til overpris. Ellers var det en kjempeflott kveld - med veldig godt selskap, Merete.




En liten del av de 9500 som hadde funnet veien til festningen i går.









En annen liten del av folkemassen. :)






____________________________________________________

Det er fortsatt mulig å stemme på Lanoungen 2010 HER. Nå har vi rundet 300 stemmer. Tusen alle som stemmer på jenta vår. :)
____________________________________________________ 

mandag 2. august 2010

Selvspist er velspist

Emilie koser seg ordentlig når hun får lov til å spise selv. Hver gang hun har tatt en bit, eller fått skjea i munnen klapper hun, og passer på at alle andre rundt bordet klapper og jubler også. I dag fikk hun kose seg lenge med middagen, og øvde seg på å spise med skje. Stas! Etterpå fant jeg mat i håret, i hele ansiktet og bak øret. Øvelse gjør mester, og det var overraskende mye som kom inn i munnen også. :)




Veldig fornøyd med skjea i munnen og mat på nesa. 









APPLAUS! :) (Det er ikke bare lett å klappe med skje i hånda, altså)









Er det noe mer mat på denne skjea, tro?











Etter en bedre middag tar vi oss en dans i sofaen. T-skjorta hun har på seg har hun arvet av verdens snilleste danse-Marianne (eller lille søte Sunniva da), og har teksten "Super Star" skrevet med blingbling.







Glad, mett og fornøyd. 










____________________________________________________

Det er FREMDELES mulig å stemme på Lanoungen 2010 HER. Nå har vi snart rundet 300 stemmer. Tusen alle sammen. :)
____________________________________________________ 
 

søndag 1. august 2010

Jentehelg

Tidlig i går morges reiste min bedre halvdel til Lillehammer for å være med på bridge-NM. Emilie og jeg har derfor jentelanghelg alene. Til tross for at gullet er plaget av to nye tenner som er på vei, koser vi oss masse. Hun har fryktelig hovne gommer, bittelitt feber, og er litt vanskeligere å legge enn vanlig, men ellers er hun akkurat like blid og glad som hun pleier. Tøffingen til mammaen sin.

Lørdag formiddag dro mamma og jeg til Gamlebyen i Fredrikstad, hvor det var marked med mange boder og ganske mye folk. Det var masse fint å se på, men blåste en del (pluss at undertegnede ble plaget av vepsen), så vi ble ikke på markedet så lenge. Men vi kjøpte en nydelig kjole til Emilie, som er laget av ei søt dame som heter Brita. Hvis du er på facebook, kan du lese mer og se bilder av de fine kjolene hennes HER. Etter markedet gikk vi på Peppes i Gamlebyen og spiste. Det var en koselig, liten utflukt.

Fra i går til i dag hadde jeg "spontant besøk" av ei venninne jeg ikke har sett på 7 år - tilbake i de glade Oslo-dager. Hun kom med toget på ettermiddagen, og tok toget tilbake igjen i dag. Reker, hvitvin, ei vanligvis så flink Emilie som våknet nesten hver time natta gjennom, en del skravling, sjokolade og potetgull. I dag kom den eldste niesa mi, Ida, på besøk også. Det var veldig koselig, for jeg har ikke sett henne i hele sommer.

Nå er det søndagskveld, og stille og rolig i stua. Det er deilig å være litt alene, jeg har alltid hatt behov for litt alenetid i ny og ne. Jeg kan se på hva jeg vil på TV (eller la vær å ha på TV i det hele tatt), høre på den musikken jeg vil, sitte i den største sofaen, og sove på tvers i senga. Men jeg kjenner at det skal bli veldig godt å få hjem kjæresten min i morgen kveld likevel. Det er ikke SÅ viktig for meg å sove på tvers i senga, kjenner jeg. :)

Mens jeg venter på å få han hjem, følger jeg spent med på resultatoppdateringene på nett. Nå er de ferdige å spille for i kveld, og er ute og spiser og lader opp til en ny, lang bridgedag i morgen. Lykke til, Kristian og Cato. Jeg heier på dere. :D




Den fine ullkjolen vi kjøpte på markedet i Gamlebyen.









Mitt bustete tanntroll synes at agurk er veldig godt å gnage på. Men hun deler gjerne med seg. "Vil du smake også, mamma?"





____________________________________________________

Jeg trodde at avstemningen var over 31. juli, men det er visst fremdeles mulig å stemme på Lanoungen 2010 HER. Tenk om vi klarer å runde 300 stemmer før avstemningen er ferdig? Tusen takk igjen til alle som stemmer. :)
____________________________________________________