Fin førjulsdag

I dag har det vært en herlig førjulsdag. Julegaveshopping på formiddagen, og årets pinnekjøtt er i hus. Det ser veldig lovende ut. Kan nesten ikke vente til julaften.

Deretter fikk håret seg en runde hos frisøren, før juletregang, pepperkaker og gløgg på Lykkes barnehage. Deretter koselig pepperkakepynting med Lykkes kusine, før nesten hele søsterfamilien kom på besøk (eller i hvert fall mer enn halve søsterfamilien). Glad i dere.

Og sist, men ikke minst: tusen takk til min kjære svoger, som fikset strøm i to strømløse stikkontakter. Kjekt med handysvoger.

Herlig adventstid

Etter en høst som har vært preget av dobbeltjobbing, dårlig tid, null energi og overskudd, og alt annet som følger med såpass travle tider, kan jeg nå med tilfredshet kjenne at ting begynner å falle på plass igjen. Dobbeltjobbingen er ferdig. Nå jobber jeg et par dager i uka som regnskapsfører - en arbeidsplass og jobb hvor jeg tror jeg kommer til å trives veldig godt. Resten av arbeidsdagene kan jeg vie min herlige, energigivende Mary Kay-jobb. Da blir det også tid til å nyte adventstiden.

I helgen har det vært tid til masse kos med mange av mine kjæreste. Fredag: skogstur med mann og barn med kakao og lussekatter i sekken. Kaffebesøk av venninne. Lucia-feiring hos min farmor og kosefredag med mannen (og nei, vi har fremdeles ikke rukket å gifte oss, men han er nå "mannen" likevel). Lørdag: hjemmekino med alle lys slått av, Aladdin på "kinoprogrammet", hele familien sammen og strålende fornøyd liten Lykke. Søndag: pepperkakebaking, storopprydding på Lykkes rom, god middag og ro i kropp og sjel.

Jeg kan godt leve med denne tilværelsen, kjenner jeg. Jeg nyter følelsen av at batteriene lades litt dag for dag, time for time. Best av alt: hvor herlig det er å se stjernene tilbake i Lykkes øyne, etter en hektisk og travel høst for alle sammen.

Fortsatt god adventstid, kjære leser - hvis jeg har noen igjen etter denne lange tiden.

Lille Lykkes lussekatter

Fruktpinnsvin

Det blir visst noen måneder mellom hvert blogginnlegg for tiden, men du vet: den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. :)

I dag skal Emilie på sommeravslutning på barnehagen sammen med bestemor (moren min), og i den anledning fant jeg fram min dårlig trente kreative sans, og lagde fruktpinnsvin til kakebordet. Som den særingen av en mamma jeg er, ville jeg heller lage noe av frukt enn å bake en kake. Det blir sikkert plenty kaker, også får man håpe at noen lar seg friste av noen fargerike fruktspyd også. Jeg vet i hvert fall om én 3,5-åring som slikker seg godt rundt munnen av vårt nye "husdyr".

Fruktpinnsvin

Påsken som ikke ble helt som planlagt

Påskedrømmen: Løkholmen, sol og varme, grilling og god mat. Leking med Emilie. Skriving på semesteroppgave. Fyr i peisen. Et glass vin foran ilden på kvelden. Gjett om vi gledet oss til vår tradisjonelle påskeferie på hytta.

Onsdag før skjærtorsdag: Vi pakket bilene fulle (det er ikke til å tro hvor mye stæsj man må ha med seg for noen dager på hytta). Vi tente fyr i peisen, bar alle bagger, vesker, poser og en stor sekk med ved ut av bilen. Ryddet inn mat og redde opp senger. Så skulle vi ha vann - da var det HELT tørt. Ikke en dråpe vann kom ut av krana. Rørene hadde frøset ute! Det bare å krysse fingra og håpe at det var var en bitteliten ispropp som ville løsne med trykket. Og vi krysset og vi krysset, men det kom ikke noe vann.

Skjærtorsdag: ringte rørlegger i Strømstad tidlig på morgenen, og tilbragte resten av dagen med å nistirre på telefonen og vente på at han skulle ringe tilbake og si at han var på vei. Kl 17 var han der, konstaterte at rørene fra frosne (ja takk, DET hadde vi forstått) og at det ikke var annet å gjøre enn å vente på vår og varme, satte seg i bilen og kjørte igjen. Det var for seint å reise hjem den dagen. Vi gikk til våre supre hyttenaboer og fylte bøtter og spann med vann.

Langfredag: Vi skulle ta dagen med ro. Mannen skulle ikke på jobb før på lørdag. Kokte oppvaskvann på komfyren. Vasket opp på den gamle måten, pakket og gjorde oss klare. Mann og barn gikk på lekeplassen mens studentmammaen skulle skrive litt på oppgaven sin. Kort tid etter kom mann og barn springende tilbake: mannen skulle på jobb!

Puhh - i det han kastet seg i bilen og durte av gårde på jobb måtte jeg bare le. Det var bare en typisk avslutning på årets påskeferie. Påsken der ingenting gikk helt som planlagt. Vi pakket like så godt sakene i bilen og dro hjem. Vel hjemme (etter at jeg hadde konstatert at vi hadde vann i springen) bakte vi gule påskeboller, kanelsnurrer og blåbærsnurrer, og avsluttet dagen med boller, melk/kaffe og godt humør.

Nå er vi spente på hva resten av påsken bringer av morsomheter og mer eller mindre velkomne overraskelser.

Nyttårstapas

Selv om det ble en, mildt sagt, dempet feiring av nyttårsaften i år, måtte vi jo ha mat. Den tradisjonelle nyttårstapasen (mer enn nok til tapasrester dagen etter) sto på menyen. Emilie gikk til køys til vanlig tid, og sov seg gjennom både nyttårsmiddag, raketter ved midnatt og naboens fest i år også, så det var bare oss to "gamle" til bords. Hun rakk likevel å få med seg pannekaker med blåbærsyltetøy (hennes nyttårsmatønske), stjerneskudd og noen raketter før sengetid - strålende fornøyd med dagen.

Tapasen ble - om jeg får si det selv - enda bedre enn i fjor, og smakte godt dagen etter også. Tapasen i år besto av: bruschetta med spekeskinke, avokado, tomater og pinjekjerner, oliven i hjemmelaget pesto, kjøttboller, fylte paprika, scampi og chorizo med hvitløk og urter, ovnsbakte cherrytomater, salte kjeks, honningvalnøtter og asparges, fenalår og stekte småpoteter med urter. Scampi- og chorizoretten ble en ny favoritt hos oss alle tre. Den skal lages flere ganger, mens de fylte paprikaene nok byttes ut med noe i mer passende "håndfull størrelse" neste år. Vi gleder oss allerede.

Slik vil jeg huske deg...

På den siste dagen i 2012 var mamma, storesøster, pappa og jeg og tok et trist farvel med deg, bestefar. Du hadde vært syk en stund. De siste gangene jeg var på besøk hos deg lå du i sengen. Jeg var ikke sikker på om du husket meg.

I går sov du. Pusten gikk tungt og anstrengt, og du surklet. Du strevde med å finne ut hvor du skulle gjøre av hendene dine. Det var ikke noe fredelig og rolig over deg. Det var vondt å se, og vi håpet at du skulle slippe å ligge sånn lenge. Jeg er ikke noe flink med sykehus og sykdom. Blir så usikker. Men jeg ga deg en klem, og da løftet du armen din og klemte meg litt tilbake. Det var et slags svar. Du husket meg. Jeg fikk hvisket deg det jeg trengte å si til deg.

Telefonen fra mamma kom tidlig nyttårkvelden. Da var du borte. Du slapp å slite mer, puste mer, ha mer vondt. Det var som om noen slo meg hardt i magen da mamma sa ordene. Jeg hentet gamle fotoalbum fra da jeg var liten, og så på bilder fra andre tider - gode minner. Slik jeg har lyst til å huske deg.

Du var blikkenslagermester. Klatret på tak og i trær. Falt ned, og klatret opp igjen. Kjørte til sykehuset selv, med brukne armer. Du var et arbeidsjern. En tøffing. Slik vil jeg huske deg...

Somrene på hytta. Varme sommerdager sammen med bestemor. På ettermiddagen kom du hjem fra jobb og hadde med jordbær og fløte. Masse jordbær, mange kurver. "Skarre værre jorrrrd-ebær, da du?" ropte du glad opp til oss. Vi hjalp til å bære opp fra bilen. Du var tøysete, en søtmunn, lattermild. Slik vil jeg huske deg...

Vi badet. Svømte helt ut til seilbåten som lå langt utenfor flytebrygga. Bestemor var nervøs. Men du passet på, lo og var ikke redd. Etterpå slappet du av i sola på terrassen. Du var god og rund. Den store kulemagen fungerte som bord for ølglasset ditt. Du lo så glasset hoppet på den brune magen. Slik vil jeg huske deg, bestefar...

Fisketurer. Jeg fikk min første makrell på fisketur med deg. Du jodlet, sang og ropte. Vi kom seint tilbake til hytta med bøtta full av fisk. Bestemor ble lei av å rense fisk etter hvert. Du renset selv, og vi spiste deilig, selvfisket, nystekt makrell. Du hadde en egen teknikk når du spiste fisk - som en katt. Fikk aldri fiskebein i halsen. Slik vil jeg huske deg...

En hissigpropp, var du. Sta og vrien til tider. Temperamentsfull. Men verdens beste bestefar. Det er så mange gode minner. Det er trist at du ikke husket dem selv på slutten, men jeg tar dem med meg likevel. Nå tror jeg at du husker alt sammen igjen. Nå har nok det tunge, mørke som gjorde det vanskelig å huske ting løsnet, slik at du husker selv også.

Nå er reisen din over. Den siste biten var lang, men nå skal du få hvile. Spise himmelske jordbær med fløte, finne tilbake kreftene dine, humøret ditt og bygge opp en ny kulemage. Se ned på oss fra din plass ved siden av bestemor, hvor du sitter og ler med glasset på magen. Akkurat slik vi husker deg...

Hvil i fred, bestefar. Takk for alle minner. Jeg er glad i deg.