Herlig adventstid

Etter en høst som har vært preget av dobbeltjobbing, dårlig tid, null energi og overskudd, og alt annet som følger med såpass travle tider, kan jeg nå med tilfredshet kjenne at ting begynner å falle på plass igjen. Dobbeltjobbingen er ferdig. Nå jobber jeg et par dager i uka som regnskapsfører - en arbeidsplass og jobb hvor jeg tror jeg kommer til å trives veldig godt. Resten av arbeidsdagene kan jeg vie min herlige, energigivende Mary Kay-jobb. Da blir det også tid til å nyte adventstiden.

I helgen har det vært tid til masse kos med mange av mine kjæreste. Fredag: skogstur med mann og barn med kakao og lussekatter i sekken. Kaffebesøk av venninne. Lucia-feiring hos min farmor og kosefredag med mannen (og nei, vi har fremdeles ikke rukket å gifte oss, men han er nå "mannen" likevel). Lørdag: hjemmekino med alle lys slått av, Aladdin på "kinoprogrammet", hele familien sammen og strålende fornøyd liten Lykke. Søndag: pepperkakebaking, storopprydding på Lykkes rom, god middag og ro i kropp og sjel.

Jeg kan godt leve med denne tilværelsen, kjenner jeg. Jeg nyter følelsen av at batteriene lades litt dag for dag, time for time. Best av alt: hvor herlig det er å se stjernene tilbake i Lykkes øyne, etter en hektisk og travel høst for alle sammen.

Fortsatt god adventstid, kjære leser - hvis jeg har noen igjen etter denne lange tiden.

Lille Lykkes lussekatter

Fruktpinnsvin

Det blir visst noen måneder mellom hvert blogginnlegg for tiden, men du vet: den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. :)

I dag skal Emilie på sommeravslutning på barnehagen sammen med bestemor (moren min), og i den anledning fant jeg fram min dårlig trente kreative sans, og lagde fruktpinnsvin til kakebordet. Som den særingen av en mamma jeg er, ville jeg heller lage noe av frukt enn å bake en kake. Det blir sikkert plenty kaker, også får man håpe at noen lar seg friste av noen fargerike fruktspyd også. Jeg vet i hvert fall om én 3,5-åring som slikker seg godt rundt munnen av vårt nye "husdyr".

Fruktpinnsvin

Påsken som ikke ble helt som planlagt

Påskedrømmen: Løkholmen, sol og varme, grilling og god mat. Leking med Emilie. Skriving på semesteroppgave. Fyr i peisen. Et glass vin foran ilden på kvelden. Gjett om vi gledet oss til vår tradisjonelle påskeferie på hytta.

Onsdag før skjærtorsdag: Vi pakket bilene fulle (det er ikke til å tro hvor mye stæsj man må ha med seg for noen dager på hytta). Vi tente fyr i peisen, bar alle bagger, vesker, poser og en stor sekk med ved ut av bilen. Ryddet inn mat og redde opp senger. Så skulle vi ha vann - da var det HELT tørt. Ikke en dråpe vann kom ut av krana. Rørene hadde frøset ute! Det bare å krysse fingra og håpe at det var var en bitteliten ispropp som ville løsne med trykket. Og vi krysset og vi krysset, men det kom ikke noe vann.

Skjærtorsdag: ringte rørlegger i Strømstad tidlig på morgenen, og tilbragte resten av dagen med å nistirre på telefonen og vente på at han skulle ringe tilbake og si at han var på vei. Kl 17 var han der, konstaterte at rørene fra frosne (ja takk, DET hadde vi forstått) og at det ikke var annet å gjøre enn å vente på vår og varme, satte seg i bilen og kjørte igjen. Det var for seint å reise hjem den dagen. Vi gikk til våre supre hyttenaboer og fylte bøtter og spann med vann.

Langfredag: Vi skulle ta dagen med ro. Mannen skulle ikke på jobb før på lørdag. Kokte oppvaskvann på komfyren. Vasket opp på den gamle måten, pakket og gjorde oss klare. Mann og barn gikk på lekeplassen mens studentmammaen skulle skrive litt på oppgaven sin. Kort tid etter kom mann og barn springende tilbake: mannen skulle på jobb!

Puhh - i det han kastet seg i bilen og durte av gårde på jobb måtte jeg bare le. Det var bare en typisk avslutning på årets påskeferie. Påsken der ingenting gikk helt som planlagt. Vi pakket like så godt sakene i bilen og dro hjem. Vel hjemme (etter at jeg hadde konstatert at vi hadde vann i springen) bakte vi gule påskeboller, kanelsnurrer og blåbærsnurrer, og avsluttet dagen med boller, melk/kaffe og godt humør.

Nå er vi spente på hva resten av påsken bringer av morsomheter og mer eller mindre velkomne overraskelser.

Nyttårstapas

Selv om det ble en, mildt sagt, dempet feiring av nyttårsaften i år, måtte vi jo ha mat. Den tradisjonelle nyttårstapasen (mer enn nok til tapasrester dagen etter) sto på menyen. Emilie gikk til køys til vanlig tid, og sov seg gjennom både nyttårsmiddag, raketter ved midnatt og naboens fest i år også, så det var bare oss to "gamle" til bords. Hun rakk likevel å få med seg pannekaker med blåbærsyltetøy (hennes nyttårsmatønske), stjerneskudd og noen raketter før sengetid - strålende fornøyd med dagen.

Tapasen ble - om jeg får si det selv - enda bedre enn i fjor, og smakte godt dagen etter også. Tapasen i år besto av: bruschetta med spekeskinke, avokado, tomater og pinjekjerner, oliven i hjemmelaget pesto, kjøttboller, fylte paprika, scampi og chorizo med hvitløk og urter, ovnsbakte cherrytomater, salte kjeks, honningvalnøtter og asparges, fenalår og stekte småpoteter med urter. Scampi- og chorizoretten ble en ny favoritt hos oss alle tre. Den skal lages flere ganger, mens de fylte paprikaene nok byttes ut med noe i mer passende "håndfull størrelse" neste år. Vi gleder oss allerede.

Slik vil jeg huske deg...

På den siste dagen i 2012 var mamma, storesøster, pappa og jeg og tok et trist farvel med deg, bestefar. Du hadde vært syk en stund. De siste gangene jeg var på besøk hos deg lå du i sengen. Jeg var ikke sikker på om du husket meg.

I går sov du. Pusten gikk tungt og anstrengt, og du surklet. Du strevde med å finne ut hvor du skulle gjøre av hendene dine. Det var ikke noe fredelig og rolig over deg. Det var vondt å se, og vi håpet at du skulle slippe å ligge sånn lenge. Jeg er ikke noe flink med sykehus og sykdom. Blir så usikker. Men jeg ga deg en klem, og da løftet du armen din og klemte meg litt tilbake. Det var et slags svar. Du husket meg. Jeg fikk hvisket deg det jeg trengte å si til deg.

Telefonen fra mamma kom tidlig nyttårkvelden. Da var du borte. Du slapp å slite mer, puste mer, ha mer vondt. Det var som om noen slo meg hardt i magen da mamma sa ordene. Jeg hentet gamle fotoalbum fra da jeg var liten, og så på bilder fra andre tider - gode minner. Slik jeg har lyst til å huske deg.

Du var blikkenslagermester. Klatret på tak og i trær. Falt ned, og klatret opp igjen. Kjørte til sykehuset selv, med brukne armer. Du var et arbeidsjern. En tøffing. Slik vil jeg huske deg...

Somrene på hytta. Varme sommerdager sammen med bestemor. På ettermiddagen kom du hjem fra jobb og hadde med jordbær og fløte. Masse jordbær, mange kurver. "Skarre værre jorrrrd-ebær, da du?" ropte du glad opp til oss. Vi hjalp til å bære opp fra bilen. Du var tøysete, en søtmunn, lattermild. Slik vil jeg huske deg...

Vi badet. Svømte helt ut til seilbåten som lå langt utenfor flytebrygga. Bestemor var nervøs. Men du passet på, lo og var ikke redd. Etterpå slappet du av i sola på terrassen. Du var god og rund. Den store kulemagen fungerte som bord for ølglasset ditt. Du lo så glasset hoppet på den brune magen. Slik vil jeg huske deg, bestefar...

Fisketurer. Jeg fikk min første makrell på fisketur med deg. Du jodlet, sang og ropte. Vi kom seint tilbake til hytta med bøtta full av fisk. Bestemor ble lei av å rense fisk etter hvert. Du renset selv, og vi spiste deilig, selvfisket, nystekt makrell. Du hadde en egen teknikk når du spiste fisk - som en katt. Fikk aldri fiskebein i halsen. Slik vil jeg huske deg...

En hissigpropp, var du. Sta og vrien til tider. Temperamentsfull. Men verdens beste bestefar. Det er så mange gode minner. Det er trist at du ikke husket dem selv på slutten, men jeg tar dem med meg likevel. Nå tror jeg at du husker alt sammen igjen. Nå har nok det tunge, mørke som gjorde det vanskelig å huske ting løsnet, slik at du husker selv også.

Nå er reisen din over. Den siste biten var lang, men nå skal du få hvile. Spise himmelske jordbær med fløte, finne tilbake kreftene dine, humøret ditt og bygge opp en ny kulemage. Se ned på oss fra din plass ved siden av bestemor, hvor du sitter og ler med glasset på magen. Akkurat slik vi husker deg...

Hvil i fred, bestefar. Takk for alle minner. Jeg er glad i deg.

Nissetrollejente

Emilie er vanligvis veldig rolig og flink til å gjøre som vi sier. Det er nesten lett å glemme at hun bare er 3 år noen ganger. Vi kan plassere hennes egen julegave ved siden av henne, og si at hun ikke må se i posen. Da gjør hun ikke det. Hvis vi sier at hun ikke skal begynne å spise ennå, så venter hun til vi sier ifra. Sier vi at kniven er skarp, eller kaffekoppen er varm, så rører hun ikke.

MEN når det kommer til sminke - og særlig rosa leppestift - da klarer hun bare ikke å styre seg. Flere ganger har vi kommet over henne med ansiktet fullt av rosa leppestift. Ikke sånn at hun oppsøker fristelsen for å gjøre rampestreker. Men hvis sminkemappa tilfeldigvis står der, klarer hun rett og slett ikke å motstå fristelsen. Også angrer hun sånn, og blir så lei seg når hun blir oppdaget.

I dag skulle hun på nissefest på barnehagen. Hun hadde pen strikket julekjole på seg, fletter med røde sløyfer, nisselue og røde sko. I tillegg hadde jeg sminket henne med røde kinn og små fregner, som en søt liten nissejente. Vi var klare til å dra på barnehagen, og jeg skulle bare hente noen ullstrømper til henne. Da ble fristelsen for stor for den søte, lille nissejenta. Teatersminken sto på bordet rett ved siden av henne, og da jeg kom tilbake noen sekunder etterpå var ansiktet fullt av svarte streker. Hun skulle jo bare sminke litt flere fregner... Min søte lille nissetrollejente. Takk og lov for god sminkefjerner.

Fra søt nissejente til nissetrollejente på 1-2-3... :)

Førjulsidyll

I dag laver det ned her i byen. Store, hvite snøflak som gir vakker julestemning utenfor. Det spørs om samboeren var like begeistret for snøfallet da han var ute og måket i formiddag. Lille Lykke syntes derimot at snømåking var stor stas, og bidro med liv og lyst med sin rosa spade. Imens var jeg inne og gjorde klart deigen til dagens bakst: julecookies.

Emilie hadde fått valget tidligere i dag om hun ville dra til byen og se på nissetoget og få nissepose, eller om hun ville være hjemme og bake. Hun valgte baking framfor julenisser (julenisser er jo egentlig litt skumle).

Leiligheten er nå fylt med julemusikk av Jewel og deilig lukt av nystekte småkaker. Lykke har fått besøk av sin kusine Silje, og de to har spist kaker med kald melk til.

En nydelig dag med førjulsidyll, og ro i sjel og sinn.

Lille flinke hjelper

Julecookies

Lucia

Jeg er stor tilhenger av tradisjoner, og i juletiden er jeg ekstra glad i det. I år, som i fjor, ble derfor Lucia-kvelden feiret hos Lykkes oldemor og oldefar. Vi hadde med ferske lussekatter (som i år ikke hevet mer enn ønsket og forventet), rett fra ovnen, og pepperkaker som vi har bakt tidligere. Juletradisjoner er gull!

Produksjon av lussekatter

Santa Lucia-aaa-a!

Juleforberedelser

Dagene stormer mot julefeiring. I dag har vi kost oss med juleforberedelser: pepperkakebaking og fotografering til julekort (seint, men godt). Julekortresultatet kan jeg jo ikke røpe før kortene er sendt ut, men pepperkakeaktivitetene kan vises fram.

Kaosmammaen (ja, for her er det kaos i toppen for tiden) hadde full kontroll. Deigen ble lagd i går kveld, kakeformene var funnet fram, og "alt" var klart - trodde jeg. Da en veldig spent 3-åring kom ut på kjøkkenet med juleforkle på og sin rosa kjevle i hendene, oppdaget jeg at vi ikke hadde bakepapir. Da var mannen i huset rask til å kaste seg i bilen for å dra på bakepapirjakt. Bakedagen var dermed reddet.

Verdens vakreste pepperkakebaker

Deilige allergivennlige pepperkaker, uten eggehvite og melk.

I love you baby

Nå for tiden går Emilie og jeg og synger på "I love you baby" - min kjærlighetssang til verdens beste lille Lykke. Kjære Emilie: You're just too good to be true, can't take my eyes off you.

You’re just too good to be true

Can’t take my eyes off you

You’d be like heaven to touch

I wanna hold you so much

At long last love has arrived

And I thank God I’m alive

You’re just too good to be true

Can’t take my eyes off you

Pardon the way that I stare

There’s nothing else to compare

The sight of you leaves me weak

There are no words left to speak

But if you feel like I feel

Please let me know that it’s real

You’re just too good to be true

Can’t take my eyes off you

Refreng:

I love you baby

And if it’s quite all right

I need you baby

To warm my lonely nights

I love you baby

Trust in me when I say

Oh, pretty baby

Don’t bring me down I pray oh, pretty baby

Now that I found you, stay and let me love you

Baby let me love you...

Youtube: Frank Sinatra - I Love You Baby