Brunostgrøt?

Jeg har jo allerede skrevet en god del om Emilie og mat. Det er så deilig at hun er så glad i mat, og spiser alt hun får. Vi kan føle oss trygge på at hun får i seg alt hun skal. Det eneste jeg har lurt på innimellom, er om hun får i seg nok jern. Ferdiggrøtene man får kjøpt i butikken er jernberiket, og vi må derfor være litt obs på at vi får i henne nok jern på andre måter, ettersom vi lager grøten selv.

I kveld fikk jeg en idé. Brunost er jo jernrik, den smelter og den smaker søtt og godt, tenkte jeg. Det høres kanskje sprøtt ut, men det var jo verdt et forsøk. Jeg smuldret derfor i littegrann brunost i Emilies kveldsgrøt, og gjett om det var suksess. Grøten gikk ned på høykant, og hun ville ha mer da alt var spist opp. Det høres ikke spesielt godt ut, men havregrøt med revet eple og brunost så altså ut til å være skikkelig snadder. :) Jeg måtte jo smake selv også, og det smakte faktisk godt.

Vår egen jernberikede grøt er herved oppfunnet (leverposteigrøt neste?).