Juni

Ny uke, og snart ny måned. Nå begynner sommermånedene, og jammen kom sommerværet i dag også. Det ønskes hjertelig velkommen.

I dag har jeg shoppet ny tripp-trappstol til Emilie, og sikkerhetsgrinder til trappene våre. Emilie kryper nemlig i hurtig tempo bakover, sidelengs og rundt i ring. Framoverkrypingen lar foreløpig vente på seg (til Emilies store frustrasjon), men den dagen teknikken plutselig sitter, er kjellertrappa plutselig farlig nær og skummelt bratt. Så det skal bli godt å få opp grinder nå, før uhellet er ute.

Hun har blitt så flink til å leke med ball de siste dagene. Det var pappa'n som begynte med det her om dagen, og nå ler hun høyt når hun får ballen i fanget, og kaster den videre, for så å vente spent på å få den tilbake.

Ellers har de siste dagene vært ganske stille og rolige. Kristian har hatt jobbehelg, og Emilie og jeg har kost oss hjemme, og i går var vi på søndagsfrokost hos mamma og pappa, selvfølgelig. Det er vi hver eneste søndag, så sant de ikke er ute og farter med bobilen sin. Veldig koselig for oss alle sammen, og det er nesten litt vanskelig å bryte opp noen ganger. Det kan være langt ut på dagen før jeg kommer meg hjem fra disse søndagsfrokostene.

Nå er det sommer. Ha en fin første junidag i morgen. :)

Lille lykke i ny stol. Hun satt egentlig og lo høyt, og syntes visst at det var veldig stas å sitte der. Men hver gang lyset i telefonkameraet begynte å lyse ble hun helt alvorlig. :)

Si meg dine fobier...

...og jeg skal si deg hvem du er.

Selv lider jeg av "utvidet vepseskrekk" (som inkluderer humler, bier, store biller som sier bzzzz når de flyr, edderkopper ++), telefonskrekk og legeskrekk. Jeg har aldri blitt stukket av en veps, aldri fått en telefon i hodet eller blitt bitt av en lege. Likevel må jeg "kvinne meg opp" før jeg slår et telefonnummer, hvis jeg må ringe noen. Aller helst vil jeg slippe å ringe, og der det er mulig, sender jeg sms eller e-post. Det gjelder selvfølgelig ikke mine nærmeste, da. Familie og venner tør jeg faktisk å ringe til. Men dere kan jo tenke dere hvordan jeg er når jeg må ringe legen, for eksempel, og både telefon- og legeskrekken gjør seg gjeldende.

Likevel er det vepsefobien, eller insektsfobien, som er den store plagen. Hele det kalde, mørke vinterhalvåret går jeg og gleder meg til vår og sommer. Og hver vår og sommer blir jeg like "skuffet" når jeg kommer på hvor redd jeg er. Det er faktisk så ille at jeg enkelte dager velger å sitte inne, fordi det er mye veps på utsiden. Jeg har valgt å ikke plante blomster i bedene mine, for å tiltrekke minst mulig insekter. Og jeg som elsker sommeren da, dere. Jeg er jo faktisk løve, solbarn, sommermenneske, og til og med navnet mitt kan bety "den blomstrende". Så nå har jeg bestemt meg for at nok er nok, og har sendt henvendelse til en terapeut i Sarpsborg, som driver med hypnose som terapi, blant annet mot fobier. (Henvendelsen sendte jeg selvfølgelig på e-post - jeg ringer da ikke i tide og utide.)

Nå er jeg spent på svaret fra terapeuten. Jeg ser for meg en sommer ute i solveggen, hvor bienes bzzzz-ing ikke får meg til å springe inn og gjemme meg under dyna. Rolige grillmåltider, hvor jeg ikke legger på sprang med en gang jeg hører den fjerne lyden av en gressklipper langt unna (dere ville bli overrasket over hvor lett det er å forveksle en gressklipper med en veps, hvis man hører nøye etter). Og sist, men absolutt ikke minst: Jeg ser for meg en sommer med frisk luft inne også, med vinduer og dører åpne, hvor jeg tilsynelatende rolig og sindig jager vepsen ut hvis den lurer seg inn på lille Emilie sitt soverom.

Med disse tankene i hodet, ønsker jeg denne torsdagen velkommen. Ha en flott fobifri dag, mine venner.

Mini-bursdag

Tenk, i dag er det 8 måneder siden jeg holdt jenta vår i armene for aller første gang. Det har gått så fort. Noen ganger ønsker jeg at jeg kunne bremse tiden. Den løper så fort forbi, og jeg vil jo ikke gå glipp av noe - et smil, en lyd, en bevegelse, eller et annet mirakel hun utfører.

Dagen har blitt feiret med kaffebesøk hos min farmor og farfar, Emilies oldeforeldre. Der var hun i kjempehumør, spiste grovbrødskive, jublet høyt av glede, koste på fanget til oldemor, og tullet og lo med oldefar. Det er nok ikke fritt for at oldemor ble litt våt i øyekroken når den lille hånda hennes strøk henne over ansiktet mens hun smilte til henne.

På ettermiddagen var det min tur å feire litt alene, og det ble gjort med storstilt shopping. Det var på tide med en skikkelig påfyll i garderobeskapet.

Nå ligger tulla vår og sover i senga si. Puster så stille og rolig, og ligger rett ut med armene opp over hodet. Jeg skal krype inn under pleddet og mimre meg gjennom hundrevis av bilder fra de siste 8 månedene. Takk for 8 fantastiske måneder, Emilie mi - lykketrollet, solstråla. Jeg gleder meg til alt det gode som kommer framover.

Kjærlighet ved første blikk <3

Ikke bare barnemat...

Det er ikke bare barnemat å lage barnemat, skal jeg si dere. Nå har jeg prøvd i ukesvis å lage mat fra bunnen av til lille Emilie, og det har vært en mer eller mindre utakknemlig jobb, i grunn. Grønnsaker har hun etter hvert fått smaken på, og den hjemmelagde grøten min også. Men kjøtt eller fisk? Nei, hun har brekt seg og til og med begynt å gråte, når jeg har prøvd å gi henne det. Til nå har hun mao. vært vegetarianer.

Derfor var mammans og "kokkens" glede stor da lykketrollet for første gang spiste en hel porsjon middag, med kjøtt og det hele. Det var kylling, pasta og grønnsaker som gikk ned på høykant i dag.

Da er det lettere med pappaen hennes, gitt. Hvis uttrykket "veien til mannens hjerte, går gjennom magen" har noe for seg, så er kanskje han et godt eksempel på det. Og så morsomt som det er å lage mat og stelle og styre når det blir så godt mottatt.

Nå er det bare å håpe at tullas skepsis snur og at hun, med litt mer øving, blir glad i gode og spennende smaker, hun også.

Her spiser Emilie grøt for aller første gang, 6 mnd gammel.

Nybegynner

Dette er mitt første blogginnlegg noensinne. Her må det øves og prøves litt, skjønner jeg. Jammen var det på tide å få meg min egen blogg.

Ha en fin dag, mine venner.