onsdag 30. september 2015

Selvoppbygging - litt effektiv likevel

I dag følte jeg at det var på sin plass å bygge meg selv litt opp. Forrige innlegg kunne jo få det til å høres ut som at jeg aldri gjør noenting, og bare sitter i sofaen og tenker hele dagen. Det stemmer naturligvis ikke i det hele tatt.

Jeg har to jobber, familie, hus og hjem, og jeg gjør selvfølgelig disse tingene hver eneste dag. Jeg er på jobb, enten på hjemmekontoret eller på "bortekontoret" når jeg er på regnskapsjobben, samt at jeg flere kvelder er ute og har "hudpleie-oppdrag", makeup-veiledninger og velværekvelder hos kunder. Jeg tar meg av hund og barn, lager mat, ordner hus, handler mat (innimellom - her er det som oftest samboeren som trår til), lager handlelister og ukesmenyer osv osv. Og innimellom tar jeg meg litt av samboeren også, selv om jeg er redd for at han kanskje ikke føler at han kommer i første rekke - det er kanskje også noe å jobbe med. :-P

Så det er selvsagt ikke slik at jeg bare sitter på kvisten min og "tenker på't". De daglige gjøremålene gjør jeg daglig, som det ligger i ordet. Det er det lille ekstra som mangler. De små tingene som kunne gjøre en endring, og føre meg over på en annen sti. Der er det jeg bruker så veldig lang tid. Endringene kommer så sakte at de knapt nok merkes, og kanskje ikke får noen effekt. Som vi alle vet, så må vi GJØRE NOE ANNERLEDES I DAG, HVIS VI ØNSKER NOE ANNERLEDES FOR I MORGEN. Og det er her utfordringen ligger. Det er så lettvint å bare gjøre det samme som jeg pleier. Det har jo holdt meg flytende så langt. Men hvis jeg har lyst til å svømme noe sted, se og oppleve noe annet og ikke bare ligge på samme sted og flyte, så må jeg altså gjøre noe mer. Jeg må gjøre noe i dag, som jeg ikke gjorde i går, for å oppleve noe annet i morgen.

Dette er den snuoperasjonen jeg har begynt på nå, og det å skrive om det og tankene mine er en god hjelp på veien. Forhåpentligvis kommer det etter hvert noen gullkorn som kan hjelpe flere også, for jeg er nok ikke den eneste som strever med å få gjort det som må til med den tiden vi har.

Det er nok en grunn til at det finnes så mange coacher, selvhjelpsbøker osv. Dette med selvhjelpsbøker og mental trening kommer jeg inn på i et eget innlegg. Jeg har nemlig gått fra å være skeptiker til slike "rosabøker", som jeg trodde det var, til å ikke bare lese dem, men også like  å lese dem.

Ha en deilig onsdag. Her i Halden skinner solen, og jeg skal ha en deilig høstferiedag med min "lille Lykke", som har sin første skoleferie denne uken.


søndag 27. september 2015

Her sitter jeg på min kvist...

En gang var jeg så heldig å få en "coaching-seanse" med en klok mann, som heter Dag Haugeto Stang - tusen takk til deg, Dag, for en uforglemmelig ettermiddag. Vi møttes på kafé og hadde to herlige timer med kartlegging av drømmer og muligheter - og ikke minst utfordringer. Da jeg spurte han hvor han tror skoen trykker for meg, hvorfor jeg ikke kommer meg videre, svarte han noe slikt som dette (dette er nok ikke et ordrett sitat, men budskapet er der): Tenk deg at 5 fugler sitter på en kvist, så bestemmer 4 av dem seg for å fly. Hvor mange sitter på kvisten nå? Det er naturligvis fort gjort å tenke at det bare sitter 1 fugl igjen på kvisten nå, men så er spørsmålet: fløy virkelig de 4 andre, eller ble de sittende, selv om de egentlig hadde bestemt seg for å fly.

Jeg vet at det er her skoen trykker for meg. Jeg vil så gjerne. Jeg bestemmer meg for å "fly". Jeg planlegger litt her og litt der, vurderer, bestemmer meg, jobber litt med forskjellige ting, finner ut hva som må til, tenker, grubler, gruer meg og gleder meg og øver litt på å flakse med vingene. Og innen jeg er ferdig med all denne planleggingen og bestemmingen er plutselig dagen over, og så rakk jeg ikke å fly av gårde denne dagen heller. Det hjelper lite å bestemme seg, hvis man ikke faktisk tilsetter ACTION til bestemmelsen.

Ofte har jeg hørt at hvis man bare vil noe sterkt nok, så vil det skje. Men man kan ønske noe så sterkt man vil, men det hjelper ikke, hvis man ikke gjør det som må til for å oppnå det man ønsker. Jeg leste også et sted at slike som meg ofte er redde. Vi vil så gjerne fly, men av en eller grunn klarer vi ikke å lette fra kvisten. Vi er kanskje redde for å mislykkes. Derfor planlegger vi oss bort i stedet. Vi lykkes ikke i å fly, men vi har i hvert fall ikke gjort et mislykket forsøk og falt rett i bakken.

Så her sitter jeg på kvisten min, og har bestemt meg for å fly på min måte, med sikkerhetsnett. Skritt for skritt, steg for steg skal jeg sette action bak bestemmelsen. De små tingene man gjør hver dag, vil virkelig gjøre den store forskjellen i lengden. Kommende uke starter jeg med to viktige områder: 1) PLANLEGGING av dagene kvelden før, slik at jeg vet hva jeg har å gjøre dagen etter. På den måten slipper jeg å bruke av det som skal være produktiv arbeidstid til å planlegge hva jeg skal arbeide med. 2) FOKUS på det jeg holder på med. Lukke facebook og slå av lyden på telefonen mens jeg jobber med noe annet. Være til stede både mentalt og fysisk i den oppgaven som sitter foran meg - enten det er kundeoppfølging, husarbeid eller Emilie-tid.

Det gjelder å sette meg små, daglige mål, som oppleves som gjennomførbare, slik at jeg opplever at jeg letter litt fra kvisten min hver dag, I et tempo som  passer for meg vil jeg på denne måten flytte meg fra kvist til kvist, slik at jeg til slutt har funnet veien til et mye større tre, med mange flere muligheter. Og en vakker dag tar jeg sats og legger ut på en skikkelig drømmeflyvetur - det langsiktige målet mitt.

Ha en nydelig søndag videre, kjære leser. Fly trygt og så langt du vil, og finn deg en fin kvist å hvile på når du trenger en hvil.

Bildet er lånt fra:
http://www.glowy.no/vare-merker/omm-design-1/knagger-2-rosa-fugler-pa-hvit-kvist.html#.VggG-fntmko

fredag 25. september 2015

Uventede hindringer

Hei alle sammen. Da er tiden inne for en liten innrømmelse. Jeg har fått mange spørsmål om hvordan min "helvetesuke" gikk - og den gikk kjempefint de første 2-3 dagene. Jeg var oppe kl 5, trente/gikk/løp tur med hunden Lago, fulgte dagens timeplan, fikk gjort masse og var i seng kl 22 (bortsett fra en kveld som jeg var på jobb, og var litt seint hjemme). Så ble jeg syk, og måtte legge hele prosjektet på is inntil videre.

Det betyr ikke at jeg har gitt opp, og det vil komme en  ny helvetesuke. Nå har jeg jo hatt en liten prøveuke, og har sett noen ting jeg vil gjøre annerledes neste gang, noen ting jeg vil prioritere mer og noen jeg vil prioritere mindre. Jeg vet godt hvor skoen trykker mest når det gjelder hva jeg bruker tiden min på, men dette vil det komme mer om i et eget innlegg.

Jeg har altså lært mye som jeg vil bruke og jobbe med å få inn i hverdagen min mens jeg venter på neste "helvetesuke". Dato er ikke satt ennå, for det må være en uke som det passer for familien også, for det krever faktisk ganske mye med en slik uke. I mellomtiden skal jeg gjøre de små tingene som til sammen vil gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Foto fra: https://catalystinspiration.wordpress.com/2014/06/30/8-steps-process-to-overcoming-your-obstacles/