Onsdag før skjærtorsdag: Vi pakket bilene fulle (det er ikke til å tro hvor mye stæsj man må ha med seg for noen dager på hytta). Vi tente fyr i peisen, bar alle bagger, vesker, poser og en stor sekk med ved ut av bilen. Ryddet inn mat og redde opp senger. Så skulle vi ha vann - da var det HELT tørt. Ikke en dråpe vann kom ut av krana. Rørene hadde frøset ute! Det bare å krysse fingra og håpe at det var var en bitteliten ispropp som ville løsne med trykket. Og vi krysset og vi krysset, men det kom ikke noe vann.
Skjærtorsdag: ringte rørlegger i Strømstad tidlig på morgenen, og tilbragte resten av dagen med å nistirre på telefonen og vente på at han skulle ringe tilbake og si at han var på vei. Kl 17 var han der, konstaterte at rørene fra frosne (ja takk, DET hadde vi forstått) og at det ikke var annet å gjøre enn å vente på vår og varme, satte seg i bilen og kjørte igjen. Det var for seint å reise hjem den dagen. Vi gikk til våre supre hyttenaboer og fylte bøtter og spann med vann.
Langfredag: Vi skulle ta dagen med ro. Mannen skulle ikke på jobb før på lørdag. Kokte oppvaskvann på komfyren. Vasket opp på den gamle måten, pakket og gjorde oss klare. Mann og barn gikk på lekeplassen mens studentmammaen skulle skrive litt på oppgaven sin. Kort tid etter kom mann og barn springende tilbake: mannen skulle på jobb!
Puhh - i det han kastet seg i bilen og durte av gårde på jobb måtte jeg bare le. Det var bare en typisk avslutning på årets påskeferie. Påsken der ingenting gikk helt som planlagt. Vi pakket like så godt sakene i bilen og dro hjem. Vel hjemme (etter at jeg hadde konstatert at vi hadde vann i springen) bakte vi gule påskeboller, kanelsnurrer og blåbærsnurrer, og avsluttet dagen med boller, melk/kaffe og godt humør.
Nå er vi spente på hva resten av påsken bringer av morsomheter og mer eller mindre velkomne overraskelser.
