fredag 29. april 2011

Sushi for liten, og sushi for stor...

Jeg har drømt om sushi helt siden vi var på åpningen av Sjøbris, og i dag bestilte Emilie og jeg oss en aldri så liten "take-away-middag". Jeg var spent på hva halvannetåringen ville synes om sushi - det er kanskje ikke typisk småbarnsmat. Først var hun litt skeptisk, men plutselig fikk hun smaken på det. Hun dyppet i soya, "spiste" med pinner, og både ris og rå fisk gikk ned på høykant. Hele ansiktet var fullt av soyasaus da vi var ferdige.

Vi har herved fått en ny sushielsker i byen. Nå gjenstår bare å "omvende" pappaen.

Herrrrrlige biter fra Sjøbris

torsdag 28. april 2011

Eksamenstid

Tiden er inne for den første av vårens tre eksamener. Etter flere dager med hektisk lesning, føles det endelig som at ting har falt på plass de to siste dagene - akkurat i tide til den store dagen. Standardkostregnskap, Acitvity Based Costing, kostnadsstandarder, satser, aktivitetsmål, kalkyler og budsjetter. Give it to me...

Nå er bøkene pakket bort, eksamensveska er klar og morgendagen kan bare komme. Jeg koser meg med hjernedød underholdning på TV, et lite glass hvitvin og en sjokolademuffins, mens prøver å tenke på ingenting.

Kveldskos og belønning,
dagen før dagen.



tirsdag 26. april 2011

Lettrørt mamma

Da jeg leverte Emilie i barnehagen i morges, lå det to små ting i hylla hennes som Emilie hadde lagd før påskeferien. Jeg er herved den stolte mottaker av vår første isoporkulekylling (jeg gleder meg allerede til dorullnissene til jul) og et fint påskekyllingbilde, laget av håndavtrykket hennes. Lettrørt som jeg er måtte jeg ta meg sammen for å ikke ta til tårene. Det er de første "hobbytingene" vi har fått med hjem fra barnehagen. En fin start på dagen for hønemor.

Et morsomt bilde av en påskekylling
laget av Emilies håndtrykk. Et kunstverk
kun en mor kan elske. 
En veltekylling (kan ikke stå) med fjær
på kryss og tvers og gapende nebb. Jeg
synes selvfølgelig den er kjempesøt. :)

mandag 25. april 2011

Lykken er

...å ha en samboer som ikke tar mine pre-eksamenske utbrudd mer alvorlig enn nødvendig. :)

Pre-eksamensk frustrasjon

søndag 24. april 2011

Påskerapport

Tradisjonen tro har vi tilbragt påsken på mamma og pappas hytte på Lökholmen. Det har vært kjempedeilig vær hele påsken, rene sommeren til tider. Selv om jeg har vært opptatt med eksamensforberedelser, har det blitt tid til å kose seg også. Grillsesongen er herved godt i gang, og vi har kost oss masse med god mat og herlig sol og varme.

Mens mann og barn var ute og koste seg
i slike temperaturer...
...satt hu mor inne og koste seg med
dette.
Det ble tid til masse annen kos også. Her
er vi klare til å innta lunsjpølse.
Verdens beste lille Lykke, som koste
seg masse på hyttetur og var i kjempehumør.
Lesepause med boller og kaffe i solsteken.
En stor lunsj eller liten middag med rødt
og hvitt i glasset.
Å male påskeegg var veldig morsomt.
Veldig konsentrert her.
Resultatet
Emilie har fått påskeegg, eller ball, som hun
kalte det. Påskeball med masse snop av den litt
sunnere typen. Gjett om det var stas!

Så er altså påsken over. Nå blir det "ramme alvor" i noen uker, mens eksamen står på. Første eksamen er allerede på fredag, og jeg kjenner at panikken begynner å komme krypende. Jeg er absolutt ikke i rute. Jeg gjør meg klar til å hoppe på ekspressen i morgen, slik at jeg kommer i mål i tide.

Ha en deilig vårlig uke, og nyt den siste feriedagen de som kan.

lørdag 16. april 2011

Sushi og sjampis

I går var det åpning av ny sushi- og fiskerestaurant i Halden, og det var duket for skikkelig jentekveld. Det var rosa sjampis, glittersjampis, fine kjoler og høye heler. Skikkelig god sushi og en fiskesuppe som jeg drømmer om fremdeles. Høy skravlefaktor, og ganske så høy stemning i løpet av kvelden. HER finner dere hjemmesiden til Sjøbris. Jeg gleder meg til å teste ut mer av menyen deres. Den ser veldig lovende ut.

Etter en så festlig aften er formen i dag tilsvarende redusert. Da er det godt å ha en liten Lykke som går rundt i strømpebukse og pensko, og kommer og stryker meg på kinnet innimellom.

lørdag 9. april 2011

Vår i lufta

Det har vært en herlig vårdag. Sol, fuglesang og herlig varme.

Alle vinduene i 1. etasje er vasket - og det er mange vinduer, altså (særlig for meg som ikke er særlig glad i å vaske, og spesielt ikke vinduer). I stua har vi fire store doble vinduer. Det vil si at hvert vindu egentlig består av to vinduer. Jeg har altså ikke vasket bare fire, men åtte stuevinduer og ett kjøkkenvindu (av den mer praktiske enkle vendes-helt-rundt-typen, så det teller bare som 1 vindu).

Etter dagens flinkis-gjøremål, gikk Emilie og jeg tur i det fine været. Emilie lar seg imponere av de vanligste ting: en passerende hund, et løv som blåser og en moped som kjører forbi. Det er nok deilig å slippe de store, tunge vinterklærne. I dag hadde hun nye joggesko på, og gikk tur helt til blokka til oldemor og oldefar selv. Det tok sin tid, for hun måtte jo stoppe og se på alt, men det var en veldig koselig tur. 

Dagen ble avsluttet med heftig gladdans og jublende sang til "Absolute Rock volume 1". Nå er det stille vårkveld i stua, fortsatt lyst og fint ute, og mulig å se ut av de rene vinduene. Ha en fin lørdagskveld.

April 
(tekst: Alf Prøysen)

Den siste snøen som fins i skaret,
den tiner jeg, for jeg er April.
Jeg gir deg blåveis i bekkefaret
og regn og solskinn og mere til.

Ut på tur i deilig vårluft. 

torsdag 7. april 2011

Den (v)årlige oppfordringen

Med vårsola og snøsmeltingen, kommer all dritten fram - bokstavelig talt. Fortauene er fulle av hundedritt. Våt, vemmelig hundedritt med store fotspor i. Det er litt av en utfordring å kjøre slalom med barnevogna mellom alle dritthaugene. Jeg har gitt opp. Fortauene er det visst de late hundeeierne som eier. Jeg går i veien i stedet. Det er ille nok å få dritten under skoene, men å få det i vognhjulene er enda verre. Og bare så det er sagt: størrelsen har ingen betydning. De små er ikke noe bedre å tråkke i enn de store. 

Jeg har hatt hunder selv, og jeg hadde alltid med meg poser - flere poser, i tilfelle. Det lå poser i alle jakker, vesker og lommer. Og hadde jeg likevel glemt poser, løste jeg det alltid på et vis. Jeg blir glad og må gi et ekstra smil til de herlige hundeeierne som går og bærer på en liten, svart pose når de går tur med hunden sin. Det burde egentlig være en selvfølge, men det er det dessverre ikke.

Mange hundeeiere klager på at det ikke er søppelbøtter å kaste posene i. Dere må gjerne låne søppelkassa vår når dere går forbi. Den er full av bæsjebleier allerede, så en liten hundepose fra eller til har ikke så mye å si. Heller en fremmed pose i søpla enn en fremmed bæsj under foten.

Måtte den late delen av hundeeierne få smake sin egen illeluktende medisin, og tråkke i det de lar ligge igjen selv. Måtte de også få det i bilen, i huset og i teppet. Amen.

Kan du ikke plukke opp etter hunden din,
burde du ikke ha hund!

onsdag 6. april 2011

Lykken er...

...å ha en liten Emilie som klatrer opp på fanget for å gi meg tre små nuss - en på hvert kinn og en midt på munnen. Så legger hun to små, myke armer rundt halsen min og gir meg en god klem, mens hun sier "mammaaaa" inn i øret mitt.

Kjærlighet :)

tirsdag 5. april 2011

Ikke bare idyll...

Det er ikke bare idyll å være studentmamma, må jeg innrømme. Det blir seine kvelder med skolearbeid etter at lille Lykke har lagt seg. Husarbeid blir det så som så med, man henger alltid litt etter med alt som skal gjøres, og tiden bare raser av gårde. Etter en ganske hektisk periode, kjenner jeg med gru at motivasjon og lyst er så godt som skylt bort sammen med den skitne snøen utenfor - og det er alt for tidlig. Det er vanskelig å finne motivasjon til å sette seg ned og løse den siste obligatoriske oppgaven som må leveres.

Dette er nok bare en fase jeg sjangler meg gjennom fordi jeg er sliten og trøtt, lei av kulde og vinter og lengter etter sol, varme, friskt barn (ja, nå har hun riktignok - bank i bordet - vært frisk en god stund) og lysere tider. Det har vært en lang og kald vinter. Jeg har et bilde av Emilie i vinterens første snø, som er tatt 22. oktober. Det er altså 5 drøye vintermåneder som ligger bak oss. Da er det kanskje ikke så rart at man blir litt sliten. Det er dumt å gå på solcellestrøm i dette mørke vinterlandet vårt.

Nå krysser jeg fingre og tær for at vinteren takket for seg etter det siste snøfallet for noen dager siden, og at vårsola snart dukker opp og tenner gnisten i en sliten studentmamma igjen.

God vår til alle sammen. Jeg gleder meg.

Litt sånn føler jeg meg for tiden...

lørdag 2. april 2011

Spekekveld

I dag har vi hatt stor rengjøringsdag. Ettersom jeg ikke er i form for tiden, måtte jeg ta det litt med ro. Men kjæresten har svinset rundt med vaskekosten, og vi har ryddet, vasket, skiftet på senger og lagt på nye vårduker som mamma har spandert på meg.

I kveld hadde vi altså gjort oss fortjent til noe skikkelig godt, og skikkelig lettvint - skikkelig godtvint, altså: Spekemat med eggerøre, asparges, brie og urtedressing! Og jeg må bare si: av alt det gode som finnes av mat her i verden, er fenalår noe av det aller, aller beste. Denne gangen prøvde vi oss på noe som var helt nytt for oss: hvitvin til spekematen - anbefalt av aperitif.no. O herlige spekekveld.

Duket for lørdagskos
Spekemathvitvin - overraskende smak, overraskende
god, overraskende gul.
Etter at gribbene har forsynt seg ser det slik ut...

Julaften med jevne mellomrom

Vi er så heldige at vi har arvet masse fine klær til Emilie. Det er Kristians søte kusine, Marianne, og min herlige bedriftsøkonomi-klassevenninne Carina som så generøst har kommet med poser på poser med klær. Mange av dem var for store da vi fikk dem. Med jevne mellomrom finner jeg fram posene med klær fra bunnen av skapet, og stadig er det nye klær vi kan begynne å bruke. Det blir som en liten julaften hver gang.

Sist gang fant vi fram noen fine kjoler, som hun kan begynne å bruke. Emilie synes det er veldig morsomt å få være med og sortere klær, og begynner visst å bli ganske klesbevisst allerede. Hver morgen peker hun på kjoleskapet og ber om å få på seg "kjoe". Da er det godt å ha mange fine arvekjoler som også funker til barnehagebruk.

Heldige er vi, som kan lage små julaftener med jevne mellomrom. Tusen takk, snille Marianne og Carina. :)

Et skap med kjoler, mange av dem er arvegods.
Noen som kjenner igjen noen av dem? :)
Flere overraskelser som venter.
To av de "nye" kjolene som kommer til å bli brukt flittig.
Hmm - bør kanskje finne fram strykejernet, ser jeg.