Godt nytt år

Jeg ønsker alle sammen et godt nytt år, fylt med positive ord og handlinger, glede, latter, venner og gode opplevelser. Godt nytt år. Måtte det bli enda bedre enn det forrige.

Barnehage igjen

Nå skal Emilie snart begynne i ny barnehage. Etter en barnehagestart sist gang som ble langt fra hva vi ønsket oss, og en minst like dårlig avslutning, som endte med at vi tok Emilie ut på dagen, må jeg si at jeg gruer meg til start i ny barnehage til uka. At jeg er opptatt med kurs hele uka vi skal ha innkjøring i barnehagen, så jeg ikke får vært med før dag tre, gjør jo ikke saken noe bedre.

Med foreldre som ikke jobber fullt, Kristian som jobber skift og har pappaperm to dager i uka, og jeg som har fått en kjempefin timeplan det neste semesteret, hadde jeg håpet at vi kunne klare oss uten barnehage fram til sommeren. Dessverre blir det likevel barnehagestart neste uke.

Jeg får nok prøve å få ut all skepsisen min nå, før hun skal begynne. Dette er jo en ny barnehage, nye muligheter, og jeg har hørt bare positive ting om den. De har en profil og kostholdsprofil som passer oss bra, og den lille opplevelsen jeg fikk av den da jeg var på besøk, var bra. Gleden over ny barnehageplass graves herved fram fra de mørkeste kroker.

Så - positiviteten lenge leve. Dette skal bli knallbra, folkens!

Glade jul

Nå er de store juledagene over, og vi har hatt noen kjempekoselige dager, med masse familie, god mat og drikke. Emilies "første" jul (ja, for den aller første julen var hun jo bare noen mnd) tilbragte hun med opp til 40 i feber.

Hun var litt mer stille enn vanlig, og hadde litt dårligere matlyst, men ellers virker det som at hun har kost seg, hun også. Hun er jo veldig glad i å sitte og spise (både lenge og vel), og jo flere vi er samlet rundt bordet, jo bedre. Julegaver har hun derimot ikke vært noe særlig interessert i, så mammaen og pappaen har fått lov til å åpne ekstra mange gaver i år. Det retter seg nok neste jul, tenker jeg. 

Lille julaften pyntet vi juletreet og hadde en koselig kveld, med diverse forberedelser til dagen etter.

Julaften hadde vi huset fullt. Mamma og pappa, bestefar, farmor og farfar, tante Unni, svigermor, Kristian, Emilie og jeg. Julaftenmenyen besto naturligvis av pinnekjøtt, poteter og "rabbestappe", med mammas karamellpudding og tantes fruktsalat til dessert. Da fruktsalaten kom på bordet, våknet Emilie til liv også, og hun spiste med begge hendene, og ropte ut "nam-nam" for hver eneste munnfull.

Det er kun pinnekjøtt som gjelder som julemiddag, spør dere meg. Noe av det første jeg spurte Kristian om da vi traff hverandre, var hva han spiser til jul. Hadde svaret vært noe annet enn pinnekjøtt, vet jeg ikke helt om vi ville ha sittet her i dag. ;-)

Første juledag kom svigerfar, bonussvigermor og den unge svigerinna mi på pinnekjøttrestemidag. Det var veldig koselig. Morsomt å se hvor glad Emilie er i tante Siri'n sin.

Den årlige annenjuledagslunsjen med hos foreldrene mine, med hele "tjukke slekta", fant selvfølgelig sted annen juledag. Der var det masse god julemat (ribbe, kalkun, fenalår, sild, oster, laks, egg, pølser, medisterkaker, karamellpudding, riskrem osv osv), og vi kunne sikkert sittet rundt bordet og spist fremdeles, hvis det hadde passet seg sånn. Emilie var endelig feberfri, og storkoste seg rundt bordet. Spiste mat, lo og tullet og nøt all oppmerksomheten.

Det har vært en kjempekoselig julefeiring. Juleelsker som jeg er, må jeg innrømme at jeg lider av et lett anfall av PJD (post-jul-depresjon) i dag. Men det er nå litt deilig å bare sitte inne med beina på bordet, loffebukse og kaffe og kose meg med den lille familien min og det julepyntede huset også.

Veldig konsentrert. Emilies første juletrepynting.

Emilie og pappa tumler rundt og pynter.

Bordet ferdig dekket på julaften. 

Sliten og febersyk Emilie på sin nye, rosa plingelingbil.

Lille, tøffe snufs tegner.

 

Legoen må også testes ut. Forstår ikke helt prinsippet ennå, men det kommer. :)

Feberfri, med laks og egg på tallerkenen og masse oppmerksomhet på annen juledagsselskap hos "bestemor og bestefar". Her spises det så hodepynten snurrer.

God jul

En fredelig og frydelig jul ønskes til alle der ute. Nå er bordet ferdig dekket, treet pyntet, mann og barn sover av seg siste rest av sykdom, og julekvelden kan bare komme. God jul!

Juleherlighetene fortsetter

Nå er det virkelig jul, og jeg storkoser meg. I går var Emilie og jeg på julekort- og julegaverunde. Blant annet var vi på besøk hos Kristian sin søte kusine, og hennes minst like søte småtroll.

I dag var det førjulefeiring hos søstera mi, samboeren og barna. Kjole og finstas, ribbe, julegaver og spente barn. Veldig koselig og livlig, som julaftener med mange barn skal være. Barna hennes skal være hos faren sin i jula. Derfor hadde vi en hyggelig julefeiring på forskudd.

I morgen er det lille julaften, og siste innspurt før det store juleselskapet på julaften. Da skal juletreet pyntes, bord dekkes og trappa skrapes tom for is, så ikke noen av gjestene våre slår seg i hjel dagen etter.

Dette er første gang vi skal feire jul hjemme hos oss selv, og jeg gleder meg veldig. Det blir fullt hus, men jeg tror det blir kjempekoselig. Gjestene blir foreldrene mine, besteforeldre, ei tante og svigermor. Til sammen blir vi 10 stykk som skal samles rundt pinnekjøttfatet.

Jeg bare elsker jul! :) Riktig god jul til alle som leser dette. Jeg håper alle får en koselig, strålende julefeiring.

Årets julehilsen fra oss. Riktig god jul, alle sammen!

Fryden fortsetter

Juleferien er godt i gang. Vi (les: jeg, med litt "hjelp" fra Emilie) har kost oss med å skrive julekort, pynte til jul og pakke inn gaver. Nå er huset rødt og koselig, med nisser og stearinlys og juletreet er klart til pynting i morgen.

Emilie har ikke hatt noen kalender i år, fordi hun er så liten at hun ikke forstår noe av det likevel. Neste år skal hun selvfølgelig få adventskalender. I stedet for den "tradisjonelle" kalenderen med nye ting hvert år hver dag, har vi bestemt oss for en nisselandsbykalender. På den måte blir det en hyggelig tradisjon, hvor hun får sette på plass én ting i landsbyen hver dag fram mot jul. Gleden var derfor stor da jeg fant et sett med søte nisser, julehus og trær i House of Design (en kjempekoselig interiørbutikk her i byen), til halv pris bare fordi det var fra i fjor. Settet var på 14 deler, så da mangler bare 10 deler for å ha et fullt adventskalender-sett. Forhåpentligvis blir det en hyggelig tradisjon, uten å koste skjorta hvert eneste år, og uten å "fyre oppunder" en allerede kjøpegal juletid. Det er jo mulig at noen av gavene kan være "vanlige" gaver, men vi har jo god tid på å finne ut av hvordan vi skal gjøre det. Tanken er nå i hvert fall god. :)

I dag er det mandag, og bare 4 dager igjen til julaften. Jeg tror at jeg gleder meg for Emilie også i år, for her telles det ned med tidenes juleglede. I dag så vi på gode, gamle Reisen til Julestjernen med Hanne Krogh. Det var et koselig gjensyn fra jeg selv var liten.

God jul til alle kjente og kjære, fjerne og nære.

Førjulsfryd

Uker med intense eksamensforberedelser og 3 eksamener er nå vel overstått. Endelig har jeg tatt fatt på en lang, velfortjent (om jeg får si det selv) juleferie. Nå skal jeg bare kose meg hjemme sammen med Emilie, vaske huset, pynte til jul, bake kaker, spise god mat og nyte ferien, familien og venner.

Internetthandling er en fantastisk oppfinnelse, folkens. Til tross for at det har vært travle eksamenstider, er alle julegavene ferdig kjøpt. Flesteparten av dem ble kjøpt i ro og mak hjemme i stua. Det er en perfekt måte å handle på. Jeg elsker nettshopping. Det er kjempekoselig å gi gaver, men jeg er ikke veldig glad i stresshandling sånn rett før jul. Kø-tålmodighet er ikke en dyd jeg besitter. :)

Internett er mitt beste tips til alle som er lei julestresset, og heller vil fylle førjulstiden med koseligere ting enn å stå i kø.

Fortsatt god førjulstid til alle sammen. Nå skal huset fylles med rødt og nisser. Endelig kan det bli jul i heimen.

Kjæreste lille lykke. Nå skal vi kose oss hjemme sammen i 3 deilige uker. :)

Lykken er (3)

Lykken er å ha en Emilie som spiller piano for meg, mens jeg drikker morgenkaffen min.

Lykken er (2)

Lykken er å ha en Emilie som forteller lange bablende historier, på et språk vi ikke forstår. :)

<3

Herlig helg

Nå har søndagskvelden senket seg, etter en deilig helg med familien.

Lørdag ommøblerte Kristian og jeg i stua. Vi jobbet, ryddet, vasket og løftet, mens Emilie fulgte spent med på hva vi drev med. Hun lo mens vi flyttet rundt på møblene, og syntes visst at vi var veldig morsomme. Det ble så mye bedre plass, og så mye koseligere her da vi var ferdige. Deilig med litt forandring.

På kvelden lagde jeg min egen "pasta spesial" (en av Kristian sine favoritter), og hadde ommøbleringsmiddag med foreldrene mine. Det var ordentlig koselig. Rødvin, god mat, stearinlys, snop og skravling utover kvelden.

Søndag morgen byttet vi arena, men selskapet var stort sett det samme, da det var duket for farsdagssøndagsfrokost hos mamma og pappa. Kristian hadde sovemorgenen sin (jeg hadde min sovemorgen på lørdag), så det var bare Emilie og jeg som tuslet morgenturen vår til den ukentlige frokosten.

På Rød Herregård var det en herlig kunstutstilling, som mamma, Emilie og jeg gikk på. Og tenk: neste søndag henger det et nytt, festlig kunstverk på stueveggen vår. Jeg er så spent. Jeg har aldri kjøpt "ordentlig" kunst tidligere. Men dersom jeg hadde råd, kunne jeg sikkert blitt hektet på det.

Etter en god søndagsmiddag, bare den lille familien vår her i hjemmets lune rede, tok vi turen til svigerfar (Emilies farfar) og familien hans også. Emilie koser seg sånn med sin unge tanta si, tante Siri. Det er alltid koselig å besøke dem.

Det har vært en herlig helg. I morgen er jeg klar for en ny uke med alvor. Nå begynner eksamensinnspurten, og det er bare 3 uker igjen til den første av tre eksamener vi skal ha dette semesteret. Det blir nok noen tøffe uker, men med hjelp og oppmuntring av den herlige samboeren min, lykkeinnsprøytninger av jenta vår, og støtte fra den beste familien i hele verden, kommer det til å gå fint.

Takk for en fin helg. Jeg er klar for en skikkelig arbeidsuke. Ha en fin uke alle sammen.

Emilie sørget for musikk til arbeidet mens vi ommøblerte.

Lykken er ...

Lykken er å ha en Emilie som sender meg slengkyss over stuebordet, mens det glitrer i øynene hennes. :)

Ny kortversjon av barnehagetrøbbel

Jeg skrev tidligere et innlegg om hvordan vi har opplevd barnehagestarten i den barnehagen Emilie går i. Selv om jeg ikke skrev noe navn på verken barnehage, ansatte, foreldre eller andre barn, har jeg valgt å fjerne innlegget, av hensyn til andre som har tilknytning til barnehagen på en eller annen måte, som kanskje kan synes at det er være vemmelig hvis de ser det.

Jeg kan i stedet gi dere den veldig korte versjonen, og si at det dessverre ikke har blitt som vi håpet, og at det skiller såpass mye fra hva vi ønsker av barnehagen vår at vi nå har lyst til å bytte barnehage.

MER frukt og grønt :)

Dette er en sak etter min smak, folkens. Ja til mer frukt og grønt, og til en sunn hverdag både i og utenfor barnehagen. :)

Gå til Foreldremanualens sak om MER-kampanjene her.

Her finnes det massevis av oppskrifter. Alt fra middager til smoothies og fargerike desserter.

Brunostgrøt?

Jeg har jo allerede skrevet en god del om Emilie og mat. Det er så deilig at hun er så glad i mat, og spiser alt hun får. Vi kan føle oss trygge på at hun får i seg alt hun skal. Det eneste jeg har lurt på innimellom, er om hun får i seg nok jern. Ferdiggrøtene man får kjøpt i butikken er jernberiket, og vi må derfor være litt obs på at vi får i henne nok jern på andre måter, ettersom vi lager grøten selv.

I kveld fikk jeg en idé. Brunost er jo jernrik, den smelter og den smaker søtt og godt, tenkte jeg. Det høres kanskje sprøtt ut, men det var jo verdt et forsøk. Jeg smuldret derfor i littegrann brunost i Emilies kveldsgrøt, og gjett om det var suksess. Grøten gikk ned på høykant, og hun ville ha mer da alt var spist opp. Det høres ikke spesielt godt ut, men havregrøt med revet eple og brunost så altså ut til å være skikkelig snadder. :) Jeg måtte jo smake selv også, og det smakte faktisk godt.

Vår egen jernberikede grøt er herved oppfunnet (leverposteigrøt neste?).

Hverdag og fest

Det blir visst litt lenge mellom blogginnleggene nå om dagen. Nå er det vel på tide med en liten hverdagsoppdatering. Det har vært en hektisk periode med mange innleveringsoppgaver og mye gruppearbeid på skolen, midt oppi årets første høstforkjølelse som slo meg ut en god stund. Emilie holdt seg heldigvis frisk, og nå er vi på beina igjen vi voksne også.

Siden sist har vi feiret Emilies 1-årsdag to ganger. Først med hele storfamilien på selve dagen, og så med våre gode venninner i små og store format nå på søndag. Da var det mine venninner Merete og Stine, som hadde med seg småsnuppene sine, og vi hadde en skikkelig rosa jentefest. Menyen begge dagene var både barne- og voksenvennlig, og besto av rosa velkomstdrink (bringebærsmoothies), hjemmelaget pizza, fruktsalat med masse godt i og hjemmelaget, sukkerfri is.

Ingen bursdag uten sang og gave på senga.

 Rosa langbord dekket til fest








Med oktober kom også tiden for barnehagestart. Det var med blandede følelser vi trillet av gårde til første barnehagedag, men Emilie ser ut til å stortrives i barnehagen. På mandag skal vi i samtale med barnehagestyreren. Det skal bli litt godt å få svar på en del spørsmål vi sitter igjen med etter de første dagene som barnehageforeldre. Det er ikke bare og bare å plutselig skulle overlate ungen sin til "framandfolk" i mange timer.

 På vei til første barnehagedag.







Litt hverdag i bilder til slutt:

Å bade er kjempemorsomt.

Det ble mistenkelig stille inne på Emilie sitt rom mens jeg var på badet og gjorde klart til kveldsstellet. Her er grunnen: alle de fravokste klærne som lå i poser nederst i skapet lå plutselig i en haug på gulvet. Og en superfornøyd trollunge midt i haugen. "Seee mamma, se-se-seeee!" :)


 

Bringebærsmoothie = snadder. :)

En stjerne er født. Emilie er med pappa og spiller golf.

Snart 1-åring

Det er helt utrolig at det snart har gått et helt år siden vårt lille lykketroll kom til verden, med sin lyse hanekam som bare ville stå rett opp helt til hun rundet 5 måneder. Da la den seg for første gang, men reiste seg stadig lenge etter det også. Hun har vært en gledesspreder og min store kjærlighet og stolthet fra første stund. Det største i verden, og selve meningen med livet...

Her er en liten uttrykksfull bildeserie av tulla vår, som ble tatt da vi skulle knipse et 1-årsbilde til avisa.

Livet som studentmamma

Tiden går så fort. Nå er det allerede snart 1 mnd siden det var slutt på mammapermisjonen, og jeg begynte på skolen. Jeg må si det har vært ganske tøft. Jeg hater å reise fra Emilie hver dag, og jeg synes det er ordentlig vondt å være borte fra henne så mye. At det går an å savne et lite menneske så mye.

Samtidig er det spennende å være i gang med studiene, og jeg vet i hvert fall at jeg har valgt rett studievei. Jeg blir ganske engasjert, og må nok jobbe med meg selv for å dempe ambisjonene litt. All den tiden og innsatsen som må til for å nå studiemålene mine, krasjer jo fullstendig med ønsket mitt om å være mest mulig sammen med Emilie.

På en måte føler jeg at jeg ikke strekker til helt på noen av områdene. Jeg får ikke vært på langt nær så mye sammen med Emilie som jeg vil, og samtidig føler jeg at jeg ikke får lest så mye som jeg føler at jeg bør. Har jeg havnet i en aldri så liten "tidsklemma light", folkens?

Vel - jeg kommer vel inn i en rytme etter hvert, som gjør det lettere å kombinere. Første skritt på veien dit er kanskje å klare å overbevise meg selv om at det er lov til å fire litt på skolekravene. For det viktigste av alt er Emilie. Når det gjelder henne, har jeg ikke lyst til å fire på noe som helst. Kun det beste er godt nok for min store, lille kjærlighet.

Ha en flott ny uke, alle sammen. :)

Jeg skulle gjerne hatt mer tid å bruke på dette. 

Ut på lørdagstur. Gullet sover i regnværet, på vei hjem fra lunsj hos "bestefar". Dette skulle jeg også gjerne ha mye mer tid til. 

Barnemat og barn og mat

Som en del sikkert har fått med seg, er jeg opptatt av mat, og kanskje spesielt barnemat og barn og mat (for det er ikke nødvendigvis det samme). Jeg husker godt min første kokebok i "barnas beste"-serien. Oppskriftene var delt inn i vanskelighetsgrader, og jeg klarte å følge oppskriftene selv. En gang overrasket jeg mamma og pappa med selvbakt "lynbrød" og hjemmelagd is. Nå var de vel sikkert klar over hva jeg drev med, men jeg lagde maten helt selv, uten at de avslørte at de visste hva jeg drev med. Det var stas å lage mat, og det synes jeg jo fremdeles.

I dag er det altså lille Emilie jeg lager mat til (ja, og Kristian da, men han går vel neppe inn under kategorien "barn"). Jeg er glad for at jeg lager maten hennes fra bunnen av, og dermed vet hva hun får i seg (og ikke får i seg!), både når det gjelder middager og grøtmåltider. Nå i det siste har hun begynt å få smake fra vår egen "voksenmat" også, og vi har fremdeles til gode å finne en matrett hun ikke liker (ja, bortsett fra helt i startfasen altså, da hun var temmelig skeptisk til alt som hadde med fast føde å gjøre). Jeg tror det er en fordel at hun har smakt mat som smaker som vanlig mat, helt fra begynnelsen. En annen som har fokus på barnemat og barn og matlaging, er Margit Vea, damen bak DENNE bloggen, "Hjemmelaget barnemat". Det er blant annet hennes barnematoppskrifter- og kunnskap som har inspirert meg, da jeg begynte å lage mat til Emilie.

En annen ting jeg er "streng" på er sukker. Emilie spiser ikke is, sjokolade og kaker. Nå som det nærmer seg 1-årsbursdag, planlegger jeg derfor en barnevennlig feiring, også i matveien. Så mye god mat det finnes, trenger vi ikke søte kaker for å feire en 1-åring, som ikke har noen forventning om at man må ha kake i bursdag. Det blir rosa, det blir fest med familien og det blir masse godt å spise og drikke! Hurra!

Jeg husker godt min første kokebok. Den var i denne serien her.

Emilie midt i en haug med barnemat.









Ta dere en tur innom bloggen til Margit Vea også. Den er vel verdt et besøk. Nå gir hun ut en ny kokebok for barn. Noe for dine barn, kanskje? :) HER er bloggen hennes.

Vise ord

Som jeg har vært inne på tidligere, blant annet HER , er jeg ikke verdens mest effektive person når det kommer til huslige sysler. Jeg er ikke spesielt glad i å vaske, og lar meg stadig imponere av alle de som er så flinke til å få gjort det man "bør" gjøre. Jeg sier ikke at vi har det rotete og skittent, altså, men jeg skal ikke skryte på meg å alltid ha det strøkent heller.

I dag fikk jeg noen vise ord fra moren til en gammel barndomsvenninne. Facebook er bra sånn. Man har kontakt med så veldig mange ulike mennesker, og noen ganger får man derfor positiv input som man ellers ville gått glipp av. Jeg har vært så utrolig trøtt og sliten de siste dagene, og synes ikke jeg får gjort noen ting. Jeg undret meg nok en gang over hvordan folk får tid til alt mulig, og hvor de får energien fra.

Vise "mor Brit" ga meg da følgende kloke ord som svar på det litt fortvilte spørsmålet mitt:

"Folk får ikke tid til alt mulig. De gjør det de vil, og det kan se ut for deg at det gjør alt mulig fordi du ikke gjør det samme som dem. Dette er interessant. Jeg har fundert over dette. Og hvor får de energien fra? Den kommer når du gjør det du vil. Mange sier jeg er så aktiv. Ja, med det som passer meg. Jeg vasker f.eks. bare en gang i måneden. Toppen. Ikke bruk tid på uvesentlige ting - ting du gjør for å være flink eller tror du "må". Gjør det som gleder deg og andre, dropp resten. Plikter kan glede når du ønsker å gjøre plikter. Ta den tiden du trenger på det du gjør. Slik kan du oppleve at du nyter livet og ikke stresser. Blås i hva andre gjør, gjør det DU synes er viktig."

Dette er så riktig! Tusen takk for disse ordene, Brit. De ga meg noe å tenke på.

Dette kunne jeg godt tenke meg litt av nå, altså. :)
(Bilde fra google)

...eller dette. Dette bildet er fra Egypt-ferien i vinter. Sandete sommertær, salte rødehavsbølger...

Det beste i livet, og det jeg helst ønsker å bruke tiden min på - ikke husvask og vindusskrubbing. :)
(Bildet er fra navnefesten den 24. april.)

Godbil til salgs

Nå er bilen til Kristian lagt ut for salg på finn.no. Løp og kjøp, folkens. Dette er godbilen sin, det! :)

Trykk her for å komme til annonsen på Finn.no

Søskenbarn

Mamma ønsket seg veldig et krus med bilde av alle barnebarna sine. Før skoleferien var over, klarte vi å samle oss alle sammen, og fikk knipset et fint bilde av alle de fem fine søskenbarna. Nå, som mamma har fått gaven sin, kan jeg vise fram det fine bildet.

Gaven til mamma - 5 fine søskenbarn.

11 måneder ren og skjær lykke

---
Kjære lille Emilie mi!

Tenk at i går var det 11 måneder siden jeg holdt deg i armene mine for aller første gang. Det var det siste jubileet uten betegnelsen "år" bak. Det er en rar tanke. Tiden har gått så alt for fort. En del av meg skulle ønske jeg kunne bremse tiden, kanskje gå litt tilbake i tid også, og tviholde på babytiden en stund til. Ammingen, hjemmetiden, dypvogna, kosen, nærheten. Den andre delen er stolt og glad for at du er så frisk, glad og fin, og spent på tiden som kommer. Det er mange ting jeg gleder meg til, så mange gode minner jeg håper vi skal lage sammen.

Jeg tror at det viktigste av alt er å kose seg med "her og nå". Å minnes med glede det som var, se fram til det som kommer, og nyte for fullt det som er akkurat nå. Og akkurat nå er du 11 måneder gammel. Det har vært 11 måneder ren og skjær lykke.

Glad i deg, jenta mi!

Den store, lille kjærligheta mi, veldig stolt med mine store solbriller på.

Livets høyeste lykke

av Zinken Hopp

Den vesle varme ungen min
gjør rare lyder med tungen sin,
hun lager merkelige ord
til glede for sin stolte mor.
Min egen lille deilighet,
jeg har slik gunstig leilighet
til gransking av den hvite rand
av underkjevens første tann,
en bitteliten snehvit spiss
av verdens minste tannebiss.

Du vesle fugleungen min,
den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på,
og foten din, med tærne på,
og hånden din, og armen din,
og farven din, og varmen din,
er som et kjempemessig hav
din mor kan øse lykke av.

Men uten kamp, og uten slag,
skal jeg gi slipp på deg en dag.
Hvor min du er, - allikevel,
skal du bli stor, og bli deg selv.
Nå kan jeg bare pleie deg
og elske deg, og eie deg,
og leke med deg, og ta i deg,
og være bunnløst glad i deg.

Men når du selv, om litt, blir stor,
så vil du si: "Nei, æsj da, mor."

Og selvsagt har du rett i det,
det finnes ikke vett i det.
Og så en dag om 15 år,
skal denne bylten uten hår,
som sutter sin egne tær,
si: "Mor, så gammeldags du er."

Og ser du mitt fotografi,
så vil du le av det og si:
"Tenk dette her er mor og far!
Å, gid hvor rare dere var!"

Hva sorger det vil volde meg
i strid for å beholde deg,
hva kamp det enn vil skape meg,
så vil jeg sikkert tape deg.

Vi snakker sammen uten ord,
for selvsagt skjønner jeg, din mor,
allverdens rare skurrelyd.
Jeg legger munnen, from av fryd,
mot nakkegropens myke skinn.

Å, skjønne fugleungen min!

Hurra for lettvint hverdagsmat

Nå er jeg glad for all maten jeg lagde og frøs ned før hverdagen startet: lapskaus, supper, pastasauser, lasagne. Deilige middager fulle av næring, selv om det er travle studentdager. Nå står det en lasagneform til tining i kjøleskapet, og i morgen er det bare for Kristian å legge på ost, og sette formen i ovnen før jeg kommer hjem. Så enkelt at selv far kan klare det, med andre ord. :)

Nå er det plass til mer mat i fryseren igjen (den var nemlig så stappfull at vi nesten ikke fikk lukket igjen skuffene), så snart skal det fylles opp med hjemmelagde fiskekaker og kanskje noen kjøttkaker også? Kom gjerne med flere tips til god mat som kan lages i stand og fryses ned, for dette skal jeg fortsette med.

Frossen ferdigpizza og annen frysediskmat kan kanskje være godt innimellom, men ikke hver dag. :)

Bursdagsselskap

I dag har vi hatt bursdagsselskap med (deler av) familien, for å feire dagen min, som altså var på mandag. På besøk kom mamma og pappa, farmor og farfar, tante Unni og bestefar. Også var jo mine to kjære her, selvfølgelig - Kristian og Emilie. Her hos oss er det barnet som sitter lengst ved bordet. Emilie satt i stolen sin og sprudlet, spiste og koste seg med fruktsalat og sin helt egen barnevennlige vaffel (uten sukker etc.) lenge etter at vi andre var ferdige med å spise.

Jeg har visst blitt så voksen nå at jeg synes det er hyggelig med sånne familieselskap, og jeg koser meg med å ordne i stand og bake kaker, dekke bord og gjøre det pent. Høydepunktet i forberedelsene er naturligvis å pynte Emilie.

Nå er det kvelden etter en lang, men koselig dag bestående av husvask, Emiliekos- og lek, kakepynting, vaffelsteking, selskap og lekselesing. Nå skal jeg lene meg godt tilbake i sofaen med et glass vin og forberede meg mentalt på en ny uke som studentmamma. Ha en fin avslutning på søndagen, alle sammen.

Vaffelsteking (se, så husmorlig i forkle og greier). 

 Gullungen pyntet og klar for selskap (må bare smake litt på kammen sin først). 

Selskapet samlet rundt bordet. Verdens beste familie. :)

Studentmamma

Nå er hverdagen i gang. Mammapermisjonen er over, og jeg har hatt mine første dager som student på Høgskolen. Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg gruet meg fælt til hverdagen og til å måtte reise fra Emilie hver morgen. Jeg må innrømme at det har vært ganske tøft. Tårer har blitt felt, ja.

Selv om jeg helst ville gått hjemme et halvt år til, er jeg glad for at jeg endelig er i gang med studiene, når jeg først måtte ut i den voksne verden. Livet som studentmamma blir nok ganske hektisk, men likevel har jeg sannsynligvis større frihet til å legge opp dagene mine som student, enn jeg ville hatt i en vanlig jobb. Jeg er spent på hvordan høsten blir. Om ikke så mange uker skal gullet begynne i barnehagen. Det blir også en stor overgang for oss alle sammen. I mellomtiden er Kristian hjemme med pappapermisjon, mens jeg sitter på skolebenken og er litt misunnelig, må jeg innrømme.

Nå er det kvelden for denne trøtte studentmammaen. Snart er det helg, og jeg skal kose meg med jenta mi fra morgen til kveld.

Ha en god natt, alle sammen.

Helt ny i verden. Her er hun bare noen timer gammel. Tiden har gått så veldig, veldig fort. <3

Voksen bursdag

I dag har det vært "min dag". Det å ha bursdag er ikke helt som det var da man var barn. Jeg pleide å glede meg i dagevis, og fikk nesten ikke sove når jeg la meg kvelden før selve dagen. Bursdagene startet med å ligge og lytte til mamma, pappa og storesøster som "romsterte" på kjøkkenet. Det var viktig å late som at man sov når de kom inn på rommet med frokost på sengen, gaver og bursdagssang.

Det var ingen sitrende spenning i morges, ingen mamma og pappa på kjøkkenet, eller frokost på sengen. Derimot var det ei forkjølet og febersyk gulljente, som vekket meg første gang kl halv seks. Da sovnet hun riktignok igjen, og lot meg ligge og slumre en time til, før hun bestemte seg for at dagen var i gang.

De flotte bursdagsgavene fra Kristian (ny mobiltelefon og mini-pc - som også var flink-mamma-gave) hadde jeg fått på forhånd. Min gave på sengen i dag var lille, tapre Emilie, som var strålende blid og kosete, til tross for feber og rennende nese og øyne. Jeg trenger ingen frokost på sengen når jeg våkner til 9,5 kg ren kjærlighet som legger de lubne armene sine rundt halsen min og gir meg en stor, god klem.

Resten av dagen gikk med til litt smårydding, en tur i banken for å åpne bankkonto til Emilie, og å svare på store mengder gratulasjoner på facebook og sms. Jeg hadde satt meg som mål å klare å svare alle hilsener (det er viktig å sette seg mål her i livet), og det tror jeg jammen meg at jeg har klart. Mamma og pappa kom innom med en nydelig bukett roser og en ny, flott støvsuger, så jeg slipper å knekke ryggen min hver gang jeg skal støvsuge. Min snille farmor kom også innom med gaver fra henne og farfar, og fra tanta mi. Jeg må innrømme at jeg fortsatt synes det er morsomt å få gaver.

Etter at verdens beste Emilie hadde tatt kvelden, begynte Kristian med fresing og brasing med bursdagsmiddagen min ute på kjøkkenet. Jeg er ganske sikker på at jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger han har lagd middag til meg, så dette er ganske uvant. Men jeg har klart å holde meg unna kjøkkenet, og nå gleder jeg meg til pepperbiff, brokkoli og bakte poteter med deilig kryddersmør.

I går ble det også litt bursdagsfeiring, da vi var på besøk hos svigerfar med familie. Lone hadde også hatt bursdag nettopp, så vi feiret med en flaske Chablis og massevis av god mat. Den var en veldig hyggelig dag. Emilie koste seg som vanlig masse med farfar, Lone og tante Siri.

I morgen er den store første studentdagen her. Sommerfuglene har begynt å våkne til liv i magen, og jeg er veldig spent på hvordan morgendagen og studenttilværelsen vil bli. Mest av alt er jeg spent på hvordan det blir å være borte fra Emilie hele dagen. Min lille lykke.

Alt i alt en veldig fin og rolig bursdag. Nå regner jeg med at Kristians gourmetmiddag setter prikken over i-en.

Ikke helt god blomsterpike, eller veldig glad bursdagsjente. :)

 Fine bursdagsroser fra mamma og pappa. :)

Jeg fikk stilige telysholdere fra tanta mi og mannen hennes. De pyntet opp på bordet sammen med rosene i kveld. (De var enda finere i virkeligheten enn på dette bildet.)

Siste uka i paradis

Nå er det snart ubønnhørlig slutt på mammapermisjonen min, og hverdagen kaller. Tirsdag begynner jeg på det første av tre år på revisjon på høyskolen. Mandag, som er bursdagen min, blir altså siste dag hjemme med jenta mi. For en bursdagsgave! Jeg er ikke klar for dette! Jeg regnet vel med at det skulle bli litt rart å begynne hverdagen igjen, men jeg var ikke forberedt på at jeg skulle føle meg så nedfor.

Hun er jo så liten, og jeg skulle så gjerne vært hjemme sammen med henne en stund til. Nå skal Kristian være hjemme i noen uker, før hun begynner på barnehagen i begynnelsen av oktober. Jeg får en stor klump i magen når jeg tenker på å gå ut døra hver morgen, vinke farvel, og være et annet sted hele dagen mens Emilie er hjemme.

Jeg er selvfølgelig klar over at det ikke er "slutt" nå, og at jeg fortsatt skal få kose meg masse med godjenta mi. Det kommer til å bli massevis av kos og glede, og mange opplevelser, mange minner som blir skapt. Men det blir ikke helt det samme. Jeg kommer til å savne hjemmekosen, og blir bare mer og mer spent på ukeplanen min, og hvordan dagene blir. Heldigvis får jeg sikkert mulighet til å legge opp dagene en god del selv - antakeligvis mer enn jeg ville gjort hvis jeg skulle ut i jobb.

Uka har så langt gått med til å kose meg masse med Emilie, familien og vennene mine. I tillegg har jeg forberedt hverdagen, og har lagd masse god mat, som jeg har fylt opp fryseren med. Så nå er fryseren stappfull, hverdagsmat er klar, og det er bare jeg selv som fremdeles ikke føler meg noe særlig klar for det som kommer.

I kveld har jeg tatt meg helt fri fra all planlegging, matlaging og husarbeid. Jeg koser meg i sofaen, og gleder meg til venninnelunsj i morgen med en hel haug jenter og barna våre hjemme hos ei god, gammel venninne helt tilbake fra barneskoletiden.

I bakhodet ligger hele tiden tankene om det som skjer til uka. Det blir spennende å se hvordan den nye hverdagen blir.  

Jeg gleder meg til alle de nye minnene vi skal skape, Emilie-jenta mi. 

Den aller første tiden. Her er hun bare bare et par uker. Så liten, så mye kjærlighet. <3 (og sånn så jeg altså ut - blek og bustete, men veldig, veldig lykkelig).

Her er vi i ordentlig paradis. Sol, sjø, båt og den herlige, lille gladungen min. :)




____________________________________________________

Nå er det ikke lenger mulig å stemme på Lano-ungen 2010. Takket være alle dere som hjalp oss å stemme, klarte vi å få over 400 stemmer. Vår egen, lille Lano-unge er hun i hvert fall.
____________________________________________________