mandag 30. januar 2012

Ord som er usagt

Man kan angre på ting man har gjort eller ikke gjort, og på ting man har sagt. Noen ganger angrer man også på ting man ikke har sagt, og noen ganger er det da dessverre for seint.

I morgen er dagen hvor vi skal ta et siste farvel med Lone. En gang fortalte jeg henne faktisk hvor glad jeg var for å ha henne som bonus-svigermor. Jeg er glad for at jeg fikk gjort det. Likevel føler jeg at det er så mange "takk" jeg aldri fikk sagt.

Takk, Lone, for måten du tok meg imot da jeg kom inn i familien deres. Takk for alle smil. Takk for at du ba meg på "tuppefest" - det betydde mer enn en vanlig fest. Takk for barnepass, for glass med vin, for hyggelige lag og for stille stunder i solsteken på terrassen hjemme hos dere. Takk for at dere feiret jul sammen med oss, og for at du var Emilies bonus-farmor. Jeg ville så gjerne at du skulle like meg, og kanskje nettopp derfor var det så mange ord som aldri ble sagt.

Moralen er: fine ord kan man aldri si for ofte.

Dette fine bildet er tatt av Lones
datter, Siri. Takk for lånet, Siri.

Lykken er...

Lykken er å sitte i en helt stille stue og lytte til Emilies tunge sovepust, som høres helt fra rommet hennes i 2. etasje og ned hit jeg sitter i etasjen under.

søndag 29. januar 2012

Fingermaling, sa du?

Vår lille Lykke fryder seg gjerne ganske stille. Eksempel: Etter en lang tur på akebrett med mammaen springende foran som en jublende og hoiende hest, sitter hun stille på akebrettet, smiler og sier temmelig rolig: "Det var mojo, mamma!" Etterfulgt av: "En gang til? Væææj så snill?" 

I dag skulle hun få kose seg med fingermaling. Etter noen litt forsiktige minutter (hvor hun helst ville vaske seg), gikk det plutselig opp for henne at nå var det meningen at hun skulle bli klinete, og det var lov å grise. Da tok det av. Hun hikstet av fryd mens hun dyppet først fingertuppene, så hele hånden, så nesten hele armen i maling. Lo og hvinte og koste seg, så mammaen ble helt rørt. (Det at en mor blir rørt når ungen griser seg til, sier vel litt om hvor plaget vi er av sånt til vanlig.)

Veien er ikke lang fra fingermaling til kroppsmaling. Når det ikke var mer å male verken på eller med, var hun blå, rød og grønn fra topp til tå, og det var bare å plassere ungen i badebalja. "Vi kjøpe meje maling i mojja, mamma - i butitten!"





søndag 22. januar 2012

Hvil i fred, kjære Lone


Verden er med ett litt fattigere. Du ble så brått revet bort, helt uventet. Man blir sittende målløs igjen, og lure på hvorfor dette måtte skje.

Min bonus-svigermor, og Emilies kjære bonus-farmor. Du var litt mer enn bare en ekstra drømmesvigermor. Du var også en venn. En å spise sushi med på varme sommerdager, når mennene våre var på tur. En å drikke et glass Chablis med når vi hadde bursdag. En kjærlig bonus-farmor for Emilie. Og viktigst av alt: den fantastiske mammaen til Emilies unge tante Siri.

Myke, varme, rolige og gode Lone. Det fantes bare godt i deg. Så meningsløst at du skulle gå bort så plutselig - alt for ung. Vi er mange som så gjerne skulle hatt deg hos oss så mye, mye lenger.

Mine tanker går til din vakre, fine Siri, og til din Kay og foreldrene dine.

Hvil i fred, kjære Lone. Du vil bli dypt og inderlig savnet av så mange. Høyt elsket - aldri glemt.

Now you belong to heaven
And the stars spell out your name.
(Elton John)


onsdag 18. januar 2012

Livsnyter

Samtale med min lille livsnyter under dagens morgenstell: "Jeg gjeder meg til barnehaden jeg, mamma". Jeg synes selvfølgelig at det er fint at hun gleder seg til barnehagen, og spør hva hun gleder seg til. "Da skal jeg spise matpatta mi... Og jodhurt!"

tirsdag 17. januar 2012

Onsdag - den nye tirsdag...


Nytt semester, ny timeplan. Onsdag ser ut til å bli min nye favoritthverdag, med forelesningsfri og hjemmelesedag. Fint med et pusterom og lyspunkt sånn halvveis i uka.


søndag 15. januar 2012

Hyggelig melding...



I kjølvannet av gårsdagens "aldrende hjertesukk", fikk jeg en hyggelig melding på telefonen fra min tante: "30-årene er de beste. Du er like pen som før, og mer interessant."

Jeg takker og bukker, suger til meg ordene i meldingen mens jeg retter meg opp i ryggen og er klar for å gå enda en uke lenger inn i 30-årene.


Krise, sa du?


Ei venninne på facebook runder 30 snart, og stilte spørsmål på profilen sin om 30 kanskje kunne være de nye 20. Det fikk meg til å tenke litt på hvordan det har vært å faktisk runde 30. Jeg tror jeg kan slå fast at jeg ikke akkurat føler at jeg svinger meg i 20 på nytt. Jeg er nok "tonet ned" noen hakk, hvis man kan si det sånn.

Jeg rundet 30 på uelegant vis: høygravid, sliten og med kroppen full av vann, liggende på sofaen på hytta i loffebukse og Kristians genser - MEN nyforlovet! Det reddet meg nok fra en lettere depresjon da klokken rundet midnatt og jeg ikke var noen-og-tjue lenger. Så kom omsider Emilie. Lykken. Min lille, store kjærlighet. Etter hvert forsvant vannet og (de mange) gravidkiloene. Men uansett hvor lykkelig jeg var som nybakt mamma, var ikke akkurat følelsen av å være fresh og ungdommelig noe som preget meg.

Studiestart og daglig "hangout" med folk som er minst 10 år yngre enn meg hjelper ikke noe særlig det heller. Slanke, søte, blide, velkledde pust fra fortiden - en slags daglig påminnelse om det jeg ikke lenger er: nemlig noen-og-tjue.

En annen ting jeg har stusset litt over i det siste: tidligere ble jeg alltid bedt om legitimasjon på polet, i butikker og på utesteder - til stor irritasjon da jeg var 18-19, men til stadig større glede etter hvert som årene gikk. Etter at jeg rundet 30 og ble mamma, tror jeg ikke at jeg har blitt spurt en eneste gang. Jeg prøver så godt jeg kan å se litt usikker ut i polkøen. Flakke litt med blikket. Fikle litt nervøst med knappene i jakka mi. Men de spør meg ikke om leg likevel. I stedet for å bli tatt for å være en nervøs under-25-åring (som uoppfordret skal vise legitimasjon), ser jeg altså bare ut som en litt stressa voksen som ikke vet hvor jeg skal gjøre av verken blikk eller hender. Jeg velger å tro at det er all livserfaringen og visdommen som avslører meg, og ikke verken smilerynker eller "tenkelinjene" mellom øynene.

Konklusjon: I mitt tilfelle var nok 20 ubønnhørlig slutt da jeg ikke hadde flere 20-nummer å ta av. Men sittende i stua under deilig ullpledd, med en liten Lykke på 2,5 sovende i etasjen over, ring på fingeren og halvveis ferdig med studier på høgskolen kan man jo spørre seg om det virkelig er noe jeg ønsker meg. Utdatert, men tryggere, sikrere og lykkeligere enn før. Kan man ha det bedre?


lørdag 14. januar 2012

Ut på tur

I dag har Emilie og jeg vært på skogstur sammen med tantebarna mine og mamma. Vi hadde med nystekte sunne muffins, pølser og lomper, kakao og kjeks. Barna lekte, og vi koste oss masse. En kjempekoselig dag.

4 trollunger
Krem-nesetipper :)


onsdag 11. januar 2012

Lille bakermester

Min nye brødbakemaskin er så elskverdig at den kan elte deig for meg, og da blir det så mye mindre tiltak å bake. I dag skulle Emilie og jeg ha jentekveld sammen med mamma, og vi bestemte oss for å lage fylte horn for å overraske "bestemoj". Min lille bakermester kjevlet, smurte, fylte (og slikket bollen med tomatsaus til slutt) og rullet "horn" (i ulike fasonger). Skravlet og sang. "Nå blij bestemor kjempeglad, mamma!"

Lykken er en jentekveld med verdens beste lille Lykke, og fineste mammaen i verden.

Den lille bakermesterens mest horn-
lignende horn.



tirsdag 10. januar 2012

Halvveis!

Nå er det vår! Det føles litt rart å skrive det, ettersom vi fremdeles er i første halvdel av januar, og det endelig har kommet litt snø. Men i min lille studentverden er vårsemesteret nå godt i gang. Altså er det vår.

Forrige uke startet vi "våren" med et pang, ved å smelle til med et 5 studiepoengkurs i kommuneregnskap på én uke (sånn til sammenligning ligger et vanlig fag som tas over et semester gjerne på 10 studiepoeng), avsluttet med en 3-dagers hjemmeeksamen med hektisk jobbing. En halvtime før oppgaven skulle leveres inn satt jeg (lettere stresset) hjemme og skrev ut oppgaven, og troppet opp på skolen og leverte bare noen minutter før fristen.

I morges startet vi med nye fag (og nye muligheter). Da er det bare å bite tenna sammen, og ta fatt på siste halvdel av studiet. Bare 1,5 år igjen.




tirsdag 3. januar 2012

Nyttårsforsetter

2012 er godt i gang, og det er på tide å offentliggjøre mine nyttårsforsetter.

Dette er nemlig året hvor formen skal bli så meget bedre, mens formene derimot skal bli mindre - altså står trening og sunn mat på programmet. Jeg må innrømme at jeg har et aldri så lite "delforsett" til, men det er min lille hemmelighet inntil videre. 

Godt nytt år!


mandag 2. januar 2012

Jul og nyttår - bildekavalkade

Da er den deilige jule- og nyttårsfeiringen over for denne gang, og hverdagen er godt i gang. Her er vår juleferie i ord og bilder. Godt nytt år, alle sammen.

JULEBAKST
Baking av pepperkaker og risboller

LILLE JULAFTEN:
Julegrøt hos Emilies farmor. Emilie
slikker grøtbollen.
Årets juletre
LANDSBYIDYLL
Emilies nisselandsby er ferdig innflyttet.


JULAFTEN
Julenisse, oppakking av gaver så flettene flyr og Emilies tante Siri
(som ikke vil tas bilde av).

NYTTÅRSAFTEN:
Pepperkakehjertet røk med til barne-TV. 
Nyttårstapas

2012:
Vi rakk å nyte litt nyttårssnø 1. nyttårsdag,
før den regnet bort.