Mens vi lengter mot våren...

...har vinteren bestemt seg for å plage oss skikkelig med sykdom. Her har det vært ukevis i strekk med magesyke hos lillegull, og før det var det forkjølelse, influensa, feber, mer forkjølelse og mer feber nesten helt siden jul. Nå har hun vært borte fra barnehagen i nesten 3 uker. Vel - hun var riktignok på en "snarvisitt" på barnehagen for en uke siden etter to uker med vond mage, men etter én dag i barnehagen meldte omgangssyken sin voldsomme ankomst.

Det vanligvis så matglade vesenet vårt er blek, slapp og tufs etter lang tid hvor det har kommet mer mat ut enn inn. De siste dagene har matlysten vært helt borte. Mors glede var derfor stor da gullungen spiste en hel, liten tallerken med buljongsuppe til middag i dag. Ikke fordi jeg tror at buljong er så veldig sunt (tvert imot med alt saltinnholdet), men salt suppe med kokt ris og litt revet gulrot falt altså i smak, slik at hun endelig fikk i seg litt "fast" føde. Ris ble vi anbefalt av legen, og saltet binder vann i kroppen og hjelper til å hindre uttørking av liten, magesyk kropp.

Nå krysser vi fingrene og håper at matlysten er tilbake, og at hun har fått sin kvote sykdom for en god stund. Alt blir så mye bedre framover nå, hvis bare våren kan gi oss noen tegn snart. Det er kanskje alt for tidlig, men vi venter fælt på at vinteren skal smelte bort nå.

Mens vi venter på våren, kan vi jo ta en liten vårsang. Denne sangen sang "bestefar" - pappaen min - sitt kor (Mixdur - veldig flinke!) for Emilie på navnefesten hennes.

Idas sommervise

Du ska inte tro det blir sommar

i fall inte nån sätter fart

på sommarn og gör lite somrigt

då kommer blommorna snart

Jag gör så att blommorna blommar

Jag gör hela kohagen grön.

Och nu så har sommaren kommit,

för jag har just tagit bort snøn.

Så trøtt blir man etter å ha vært med
mammaen sin på gruppearbeid på skolen.
Liten, trøtt og nesten ferdig med
første magerunde. Ny runde ventet
rundt neste sving.