torsdag 27. mai 2010

Si meg dine fobier...

...og jeg skal si deg hvem du er.

Selv lider jeg av "utvidet vepseskrekk" (som inkluderer humler, bier, store biller som sier bzzzz når de flyr, edderkopper ++), telefonskrekk og legeskrekk. Jeg har aldri blitt stukket av en veps, aldri fått en telefon i hodet eller blitt bitt av en lege. Likevel må jeg "kvinne meg opp" før jeg slår et telefonnummer, hvis jeg må ringe noen. Aller helst vil jeg slippe å ringe, og der det er mulig, sender jeg sms eller e-post. Det gjelder selvfølgelig ikke mine nærmeste, da. Familie og venner tør jeg faktisk å ringe til. Men dere kan jo tenke dere hvordan jeg er når jeg må ringe legen, for eksempel, og både telefon- og legeskrekken gjør seg gjeldende.

Likevel er det vepsefobien, eller insektsfobien, som er den store plagen. Hele det kalde, mørke vinterhalvåret går jeg og gleder meg til vår og sommer. Og hver vår og sommer blir jeg like "skuffet" når jeg kommer på hvor redd jeg er. Det er faktisk så ille at jeg enkelte dager velger å sitte inne, fordi det er mye veps på utsiden. Jeg har valgt å ikke plante blomster i bedene mine, for å tiltrekke minst mulig insekter. Og jeg som elsker sommeren da, dere. Jeg er jo faktisk løve, solbarn, sommermenneske, og til og med navnet mitt kan bety "den blomstrende". Så nå har jeg bestemt meg for at nok er nok, og har sendt henvendelse til en terapeut i Sarpsborg, som driver med hypnose som terapi, blant annet mot fobier. (Henvendelsen sendte jeg selvfølgelig på e-post - jeg ringer da ikke i tide og utide.)

Nå er jeg spent på svaret fra terapeuten. Jeg ser for meg en sommer ute i solveggen, hvor bienes bzzzz-ing ikke får meg til å springe inn og gjemme meg under dyna. Rolige grillmåltider, hvor jeg ikke legger på sprang med en gang jeg hører den fjerne lyden av en gressklipper langt unna (dere ville bli overrasket over hvor lett det er å forveksle en gressklipper med en veps, hvis man hører nøye etter). Og sist, men absolutt ikke minst: Jeg ser for meg en sommer med frisk luft inne også, med vinduer og dører åpne, hvor jeg tilsynelatende rolig og sindig jager vepsen ut hvis den lurer seg inn på lille Emilie sitt soverom.

Med disse tankene i hodet, ønsker jeg denne torsdagen velkommen. Ha en flott fobifri dag, mine venner.

5 kommentarer:

  1. Jeg gleder meg og til du kanskje blir kvitt denne vepsefobien, for ikke nok med at du springer inn, men alle oss som sitter rundt deg,skvetter helt sykt når du plutselig setter i gang og skrike, slipper alt du har i hendene og springer. Håper dette kan hjelpe deg lillesøs

    SvarSlett
  2. Hei Tonje.
    Det er mulig min kommentar dukker opp to ganger. Jeg skrev en, men den dukket ikke opp??
    Jeg må si du skriver veldig godt, morsomt og åpenhjertig. Kanskje det ligger en skjult forfatter i deg. En eventyrbok til Emilie ville hun nok sette pris på.
    Så flott for deg og andre at nok nå er nok. Det skal bli spennende å følge med på om terapeuten kan hjelpe deg. Det går sikkert fint.
    Ellers vil jeg driste meg til og komme med et råd. YOGA er stikkordet. Yoga kan ikke overvurderes som helsebringende aktivitet. Den er spesialdesignet for å fremme mental balanse og ro. Daglige yogaøvelser vil fort gi pustekontroll, kroppskontroll og ro til å takle engstelser. Du kan slå opp på spesielle øvelser som aktivt er rettet mot angst.
    Et annet råd jeg også drister meg til å komme med er ACEM meditasjon. Jeg kan fortelle mer om det hvis du vil.
    Ellers kan jeg berolige deg med at det ikke finnes noen farlige eddekopper i vårt ufattelig lykkeligstilte land.
    Et vepsestikk svir i noen minutter, deretter går det fort over.
    Tror den "blomstrende sommer" får en god sommer i år.

    SvarSlett
  3. Ja, Kay, Tonje har en liten forfatterspire i seg, det har hun alltid hatt. Utrolig flink er hun, skriver så levende og morsomt. Jeg blir ihvertfall engasjert når søs skriver, uansett hva det er om. :)

    SvarSlett
  4. Takk for hyggelige ord, begge to. :) Det var faktisk min drøm å bli forfatter, helt til ganske langt opp i skoleårene.

    Ellers er jeg veldig interessert i det du snakker om, Kay, og vil gjerne høre mer om det en gang.

    SvarSlett