Lykken er (3)

Lykken er å ha en Emilie som spiller piano for meg, mens jeg drikker morgenkaffen min.

Lykken er (2)

Lykken er å ha en Emilie som forteller lange bablende historier, på et språk vi ikke forstår. :)

<3

Herlig helg

Nå har søndagskvelden senket seg, etter en deilig helg med familien.

Lørdag ommøblerte Kristian og jeg i stua. Vi jobbet, ryddet, vasket og løftet, mens Emilie fulgte spent med på hva vi drev med. Hun lo mens vi flyttet rundt på møblene, og syntes visst at vi var veldig morsomme. Det ble så mye bedre plass, og så mye koseligere her da vi var ferdige. Deilig med litt forandring.

På kvelden lagde jeg min egen "pasta spesial" (en av Kristian sine favoritter), og hadde ommøbleringsmiddag med foreldrene mine. Det var ordentlig koselig. Rødvin, god mat, stearinlys, snop og skravling utover kvelden.

Søndag morgen byttet vi arena, men selskapet var stort sett det samme, da det var duket for farsdagssøndagsfrokost hos mamma og pappa. Kristian hadde sovemorgenen sin (jeg hadde min sovemorgen på lørdag), så det var bare Emilie og jeg som tuslet morgenturen vår til den ukentlige frokosten.

På Rød Herregård var det en herlig kunstutstilling, som mamma, Emilie og jeg gikk på. Og tenk: neste søndag henger det et nytt, festlig kunstverk på stueveggen vår. Jeg er så spent. Jeg har aldri kjøpt "ordentlig" kunst tidligere. Men dersom jeg hadde råd, kunne jeg sikkert blitt hektet på det.

Etter en god søndagsmiddag, bare den lille familien vår her i hjemmets lune rede, tok vi turen til svigerfar (Emilies farfar) og familien hans også. Emilie koser seg sånn med sin unge tanta si, tante Siri. Det er alltid koselig å besøke dem.

Det har vært en herlig helg. I morgen er jeg klar for en ny uke med alvor. Nå begynner eksamensinnspurten, og det er bare 3 uker igjen til den første av tre eksamener vi skal ha dette semesteret. Det blir nok noen tøffe uker, men med hjelp og oppmuntring av den herlige samboeren min, lykkeinnsprøytninger av jenta vår, og støtte fra den beste familien i hele verden, kommer det til å gå fint.

Takk for en fin helg. Jeg er klar for en skikkelig arbeidsuke. Ha en fin uke alle sammen.

Emilie sørget for musikk til arbeidet mens vi ommøblerte.

Lykken er ...

Lykken er å ha en Emilie som sender meg slengkyss over stuebordet, mens det glitrer i øynene hennes. :)

Ny kortversjon av barnehagetrøbbel

Jeg skrev tidligere et innlegg om hvordan vi har opplevd barnehagestarten i den barnehagen Emilie går i. Selv om jeg ikke skrev noe navn på verken barnehage, ansatte, foreldre eller andre barn, har jeg valgt å fjerne innlegget, av hensyn til andre som har tilknytning til barnehagen på en eller annen måte, som kanskje kan synes at det er være vemmelig hvis de ser det.

Jeg kan i stedet gi dere den veldig korte versjonen, og si at det dessverre ikke har blitt som vi håpet, og at det skiller såpass mye fra hva vi ønsker av barnehagen vår at vi nå har lyst til å bytte barnehage.

MER frukt og grønt :)

Dette er en sak etter min smak, folkens. Ja til mer frukt og grønt, og til en sunn hverdag både i og utenfor barnehagen. :)

Gå til Foreldremanualens sak om MER-kampanjene her.

Her finnes det massevis av oppskrifter. Alt fra middager til smoothies og fargerike desserter.

Brunostgrøt?

Jeg har jo allerede skrevet en god del om Emilie og mat. Det er så deilig at hun er så glad i mat, og spiser alt hun får. Vi kan føle oss trygge på at hun får i seg alt hun skal. Det eneste jeg har lurt på innimellom, er om hun får i seg nok jern. Ferdiggrøtene man får kjøpt i butikken er jernberiket, og vi må derfor være litt obs på at vi får i henne nok jern på andre måter, ettersom vi lager grøten selv.

I kveld fikk jeg en idé. Brunost er jo jernrik, den smelter og den smaker søtt og godt, tenkte jeg. Det høres kanskje sprøtt ut, men det var jo verdt et forsøk. Jeg smuldret derfor i littegrann brunost i Emilies kveldsgrøt, og gjett om det var suksess. Grøten gikk ned på høykant, og hun ville ha mer da alt var spist opp. Det høres ikke spesielt godt ut, men havregrøt med revet eple og brunost så altså ut til å være skikkelig snadder. :) Jeg måtte jo smake selv også, og det smakte faktisk godt.

Vår egen jernberikede grøt er herved oppfunnet (leverposteigrøt neste?).

Hverdag og fest

Det blir visst litt lenge mellom blogginnleggene nå om dagen. Nå er det vel på tide med en liten hverdagsoppdatering. Det har vært en hektisk periode med mange innleveringsoppgaver og mye gruppearbeid på skolen, midt oppi årets første høstforkjølelse som slo meg ut en god stund. Emilie holdt seg heldigvis frisk, og nå er vi på beina igjen vi voksne også.

Siden sist har vi feiret Emilies 1-årsdag to ganger. Først med hele storfamilien på selve dagen, og så med våre gode venninner i små og store format nå på søndag. Da var det mine venninner Merete og Stine, som hadde med seg småsnuppene sine, og vi hadde en skikkelig rosa jentefest. Menyen begge dagene var både barne- og voksenvennlig, og besto av rosa velkomstdrink (bringebærsmoothies), hjemmelaget pizza, fruktsalat med masse godt i og hjemmelaget, sukkerfri is.

Ingen bursdag uten sang og gave på senga.

 Rosa langbord dekket til fest








Med oktober kom også tiden for barnehagestart. Det var med blandede følelser vi trillet av gårde til første barnehagedag, men Emilie ser ut til å stortrives i barnehagen. På mandag skal vi i samtale med barnehagestyreren. Det skal bli litt godt å få svar på en del spørsmål vi sitter igjen med etter de første dagene som barnehageforeldre. Det er ikke bare og bare å plutselig skulle overlate ungen sin til "framandfolk" i mange timer.

 På vei til første barnehagedag.







Litt hverdag i bilder til slutt:

Å bade er kjempemorsomt.

Det ble mistenkelig stille inne på Emilie sitt rom mens jeg var på badet og gjorde klart til kveldsstellet. Her er grunnen: alle de fravokste klærne som lå i poser nederst i skapet lå plutselig i en haug på gulvet. Og en superfornøyd trollunge midt i haugen. "Seee mamma, se-se-seeee!" :)


 

Bringebærsmoothie = snadder. :)

En stjerne er født. Emilie er med pappa og spiller golf.

Snart 1-åring

Det er helt utrolig at det snart har gått et helt år siden vårt lille lykketroll kom til verden, med sin lyse hanekam som bare ville stå rett opp helt til hun rundet 5 måneder. Da la den seg for første gang, men reiste seg stadig lenge etter det også. Hun har vært en gledesspreder og min store kjærlighet og stolthet fra første stund. Det største i verden, og selve meningen med livet...

Her er en liten uttrykksfull bildeserie av tulla vår, som ble tatt da vi skulle knipse et 1-årsbilde til avisa.

Livet som studentmamma

Tiden går så fort. Nå er det allerede snart 1 mnd siden det var slutt på mammapermisjonen, og jeg begynte på skolen. Jeg må si det har vært ganske tøft. Jeg hater å reise fra Emilie hver dag, og jeg synes det er ordentlig vondt å være borte fra henne så mye. At det går an å savne et lite menneske så mye.

Samtidig er det spennende å være i gang med studiene, og jeg vet i hvert fall at jeg har valgt rett studievei. Jeg blir ganske engasjert, og må nok jobbe med meg selv for å dempe ambisjonene litt. All den tiden og innsatsen som må til for å nå studiemålene mine, krasjer jo fullstendig med ønsket mitt om å være mest mulig sammen med Emilie.

På en måte føler jeg at jeg ikke strekker til helt på noen av områdene. Jeg får ikke vært på langt nær så mye sammen med Emilie som jeg vil, og samtidig føler jeg at jeg ikke får lest så mye som jeg føler at jeg bør. Har jeg havnet i en aldri så liten "tidsklemma light", folkens?

Vel - jeg kommer vel inn i en rytme etter hvert, som gjør det lettere å kombinere. Første skritt på veien dit er kanskje å klare å overbevise meg selv om at det er lov til å fire litt på skolekravene. For det viktigste av alt er Emilie. Når det gjelder henne, har jeg ikke lyst til å fire på noe som helst. Kun det beste er godt nok for min store, lille kjærlighet.

Ha en flott ny uke, alle sammen. :)

Jeg skulle gjerne hatt mer tid å bruke på dette. 

Ut på lørdagstur. Gullet sover i regnværet, på vei hjem fra lunsj hos "bestefar". Dette skulle jeg også gjerne ha mye mer tid til.