Ikke bare idyll...

Det er ikke bare idyll å være studentmamma, må jeg innrømme. Det blir seine kvelder med skolearbeid etter at lille Lykke har lagt seg. Husarbeid blir det så som så med, man henger alltid litt etter med alt som skal gjøres, og tiden bare raser av gårde. Etter en ganske hektisk periode, kjenner jeg med gru at motivasjon og lyst er så godt som skylt bort sammen med den skitne snøen utenfor - og det er alt for tidlig. Det er vanskelig å finne motivasjon til å sette seg ned og løse den siste obligatoriske oppgaven som må leveres.

Dette er nok bare en fase jeg sjangler meg gjennom fordi jeg er sliten og trøtt, lei av kulde og vinter og lengter etter sol, varme, friskt barn (ja, nå har hun riktignok - bank i bordet - vært frisk en god stund) og lysere tider. Det har vært en lang og kald vinter. Jeg har et bilde av Emilie i vinterens første snø, som er tatt 22. oktober. Det er altså 5 drøye vintermåneder som ligger bak oss. Da er det kanskje ikke så rart at man blir litt sliten. Det er dumt å gå på solcellestrøm i dette mørke vinterlandet vårt.

Nå krysser jeg fingre og tær for at vinteren takket for seg etter det siste snøfallet for noen dager siden, og at vårsola snart dukker opp og tenner gnisten i en sliten studentmamma igjen.

God vår til alle sammen. Jeg gleder meg.

Litt sånn føler jeg meg for tiden...