Når vi skal på ferie har jeg så mange lister at jeg til slutt må skrive en liste over listene mine, for å være sikker på at jeg får med meg alle. Det er pakkeliste til meg, pakkeliste til Emilie, ting-og-tang-liste, toalettsakerliste og pakkeliste til håndbagasje eller "i-bilen-bagasje". Matpakkeliste, handle-før-vi-drar-liste, to-do-liste osv. osv. Kristian pleier å le av meg, men når jeg får skrive listene mine og pakke på min måte, så får vi da også med oss alt vi skal. Hvis jeg prøver meg på spontanpakking, kan jeg love deg at jeg glemmer halvparten av det vi burde ha med, og at kofferten er full av ting vi ikke trenger.
Tonje + impulshandlinger går altså ikke så bra sammen. I dag fikk jeg nok et eksempel på at jeg må planlegge. Vi er på hytta på Løkholmen, og jeg kom plutselig på at det var slutt på brød i brødboksen. Jeg hadde ikke særlig lyst til å dra i butikken. Det er gjerne i latskapens tegn at jeg får sånne lyse ideer om at meg skal gjøre noe uten å planlegge noe særlig først. I dag fikk jeg plutselig for meg at det var en god idé å spontanbake et brød. En rask titt i skapet, og jeg kunne konstatere at vi hadde både havregryn, mel og en pakke gjær.
Jeg googlet havrebrød, og fant en oppskrift som så lett og god ut. Varmet væsken, rørte ut gjæren. I det jeg skulle måle opp mel, oppdaget jeg at den store melposen ikke var mel, men sukker. FLOTT!
Resultatet var altså et kjøkken fullt av oppvask, en ubrukelig tynn suppe med vann, havregryn og gjær, og at jeg måtte kjøre i butikken likevel. Dobbelt så mye jobb, fordi jeg i utgangspunktet bare var lat.
Jeg noterer meg nok en gang at for meg er planleggingen halve jobben.
Kanskje er det nettopp derfor jeg er så fan av Bertrand Larssen og gleder meg sånn til min Helvetesuke. Her er det planlegging og action satt i system - akkurat slik jeg liker det. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar