onsdag 28. juli 2010

Vepsefobiutviklingen

Dere som har fulgt meg her inne en stund, har vel lagt merke til at jeg driver med behandling for å bli kvitt min vepsefobi. Selv om virkningen av hypnosen kanskje ikke har vært så enorm som jeg hadde håpet på, så merker jeg stadig små tegn til at jeg blir bedre og bedre - skritt for skritt.

I går satt jeg i stua hos svigerfar og ammet Emilie etter middagen, da jeg oppdaget en veps som surret oppe i taket i den andre enden av stua. For noen uker siden, ville jeg ha lagt hysterisk på sprang med en stakkars, overrasket unge dinglende i armene mine. I går derimot, ble jeg sittende rolig, og jeg kjente at jeg det gikk faktisk helt fint å sitte der og amme med vepsen i andre enden av rommet. Da den begynte å nærme seg min halvdel av rommet, ble det likevel for mye av det gode. Jeg klarte å gå "pent og pyntelig" forbi der vepsen fløy for å hente min store, sterke Kristian for å ta vepsen. Ingen hysteriske anfall. :)


Et annet eksempel: I helgen var Emilie og jeg på Løkholmen og besøkte mamma og pappa, mens Kristian hadde jobbehelg. Da så jeg noe jeg trodde var en bitteliten "babyveps" i vinduet, og jeg bestemte meg for at jeg skulle ta den selv. Det skulle vise seg at det ikke var en liten veps, men en stor flyvemaur eller noe sånt, men akkurat det er egentlig ikke så viktig her. Det som teller er at jeg trodde det var en liten veps, og at jeg hadde tenkt å ta den (med pappa ved min side som trygg støtte riktignok)! Den tanken ville aldri falt meg inn tidligere.


Så det er framgang å spore, selv om jeg ikke har blitt så bra som jeg hadde håpet, og fremdeles kan få "hysteriske anfall". Men likevel må jeg si at jeg er overrasket og ganske glad over hvor mye bedre jeg har blitt. I tillegg har den snille hypnotisøren lovt meg et eksemplar av sin selvhypnose-CD som han lager spesielt mot vepsefobi, når den blir ferdig om en par uker. Jeg begynner virkelig å tro på at dette kan gjøre susen. Jeg venter spent på ny selvhypnose-CD, og oppdaterer selvfølgelig mer seinere.


Nå skal det grilles og nytes et godt, hysteriefritt måltid. Ha en flott sommerkveld.





Jeg fortsetter min lille trening på å våge å se på veps. Dere skulle hørt jeg ropte da jeg fikk opp søkeresultatet da jeg bilde-googlet "veps" her nå! Jeg er nok langt fra kurert.







____________________________________________________

Husk at det fortsatt en liten stund er mulig å stemme på Lanoungen vår HER. Tusen takk til alle som stemmer. :)
____________________________________________________ 

10 kommentarer:

  1. Er ikke helt sikker på hva du forventer deg av den fobi saken din. Jeg liker ikke veps jeg heller - men jeg vil ikke si at det er en fobi...

    SvarSlett
  2. Vel - hos meg har det vært en fobi. Den dagen jeg kan si at jeg bare ikke liker veps, har jeg kommet langt. :)

    SvarSlett
  3. Kan skrive under på at det har vært en fobi hos deg ja, Tonje! Så flott at det går den riktige veien! :-)

    SvarSlett
  4. Takk, Marte. Ja, jeg begynner endelig å tro at det går rette veien, men det tok sin tid.
    Frode: Hva jeg forventer (eller håper, egentlig) av fobisaken min er vel ganske klart? Jeg håper å bli kvitt fobien min.

    SvarSlett
  5. HVis du trenger krisehjelp når Kristian er vekk i helgen er det bare til å ringe<3

    SvarSlett
  6. Jeg bare lurte på om det ikke var en fobi lengre. Hvis du halvveis greier å være i samme rom som en veps - tja :)

    SvarSlett
  7. Det går framover. D kan jeg underskrive på,

    SvarSlett
  8. Hei :) hvor er det du har tatt hypnosen? Er minst like redd selv og det ødelegger såå utrolig mye av sommeren :)

    SvarSlett
  9. Hei :) hvor er det du har tatt hypnosen? Er minst like redd selv og det ødelegger såå utrolig mye av sommeren. Friker helt ut bare jeg hører de. Ser jeg de kommer tårene
    Har du forresten tatt noen flere behandlinger? Hvordan er frykten nå? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Trine,

      Beklager at jeg ikke har sett kommentaren din før nå. Jeg har ikke vært så aktiv på bloggingen på en god stund, og har nylig tatt det opp igjen. Da oppdaget jeg plutselig disse kommentarene dine som ventet. Nå er det vel alt for seint, men jeg tok hypnosen hos Henry Leander, som holder til i Sandefjord (antar at han fremdeles driver der).
      I dag er jeg like redd som tidligere, og det som nesten er like ille er at jeg har fått min datter minst like redd som meg selv - akkurat det jeg ville unngå. Jeg var vel ikke flink nok til å gjøre hjemmeleksene mine, kanskje, og selvhypnose-CD-en jeg fikk fungerte ikke så bra på meg.
      Jeg ville gitt det et forsøk, hvis jeg var det. Det har virket på mange før, selv om jeg kanskje ikke er en vandrende reklame på vellykket hypnose. ;-)

      Slett