Tranungen

Nei, dette er ikke et innlegg om en traneunge, fuglen. Dette handler om vår egen Emilie, som elsker tran - av alle ting.







Hun var litt over 4 uker da hun fikk tran for første gang. Vi var helt sikre på at hun ville brekke seg og gråte, men hva gjorde ungen? Hun lo! Og dette fortsatte hver kveld når hun fikk denne vonde (synes mammaen hennes, som kun spiser trankapsler) væsken i munnen. Smil og latter. Snakk om overraskede foreldre.

Fortsatt er det bare glede når kveldsstellet kommer og hun skal få tranen sin. Nå har hun blitt stor jente (10 mnd i forgårs), og sitter fornøyd på armen min og peker ut tranflaska fra kjøleskapsdøra selv. Hun holder godt på flaska med begge hender og tuten i munnen (med kork på riktignok - ellers ville hun vel helt i seg hele flaska), mens jeg setter henne i stolen. Hun gaper høyt når jeg kommer med skjea. I dag avsluttet hun transeansen med et høylydt "nammmm".

Herlige, rare ungen vår. :)

Verdens vakreste tranunge venter spent på kveldens dose tran. Her er hun omtrent 4,5 mnd, og jeg må hjelpe henne å holde den tunge flaska oppe. Hun har nok ikke fått for mye Møllers Tran ennå.










____________________________________________________

Nå er det ikke mange dager igjen å stemme. Vi blir kjempeglade hvis du vil stemme på Emilie vår som Lanoungen 2010 HER. Klarer vi over 300 før avstemningen er ferdig? Tusen takk til alle som stemmer. :)
____________________________________________________