Grunn til bekymring eller kilde til glede?

Som mor, så datter: Emilie elsker sko og skobutikker. Det er ikke noe problem å ta henne tomhendt med ut fra en lekebutikk. Men dersom du tar fra henne skoene hun har falt for i skobutikken, kan du få det sjeldne synet av en furten Emilie, som synes verden er litt urettferdig (det går riktignok ganske fort over, altså).

Min bedre halvdel mener at det grunn til bekymring, og lurer på hvor han skal gjemme "gullkortet" når gullungen blir større (han bekymrer seg ikke for meg, for jeg klarer ikke å huske koden hans uansett hvor gjerne jeg vil huske den). Selv gleder jeg meg til mange glade shoppingrunder sammen med min lille Lykke.

Lykken er et par nye sko.