Sommerferie så langt øyet kan se...

Nå er første år som høgskolestudent gjennomført. Det har vært hektisk og uvant, og jeg har funnet ut at det er ikke så lett å være nybakt student og nybakt småbarnsmor. Det har vært spennende, utfordrende og lærerikt, men også slitsomt og tøft. Motivasjonen har gått fra toppnivå i augusttider i fjor til et temmelig mye lavere nivå nå på slutten av vårsemesteret. Men nå har jeg 3 mnd sommerferie foran meg. Det er så lang ferie at det nesten er flaut å si det høyt. Den skal brukes til både fornuftige ting (som å lese statistikk, få hus og hjem på stell igjen, stelle med mann og barn, trene og selge bil (!)) og til ufornuftige ting (som å kaffesladre med mine herlige venninner, samle krefter til et nytt tøft studiesemester og ligge langflat i solsteken med en god bok).

17. mai var hele Norges bursdag, men også startskuddet på denne etterlengtede sommerferien. Det var en festdag uten sidestykke. Bortsett fra noen regndråper før barnetoget, hadde vi opphold og sol helt til kvelden kom, og festen var over.

Dagen startet med barnetog, flagg, festkledde barn og voksne, korps og trommer, og fortsatte med pølsefest og kaker hos mamma og pappa med nesten hele familien, samt svigerfar og bonus-svigermor. På ettermiddagen fortsatte grillfesten hos gode venner, med enda mer grilling og leker for store og små. Her er det på sin plass å fortelle at superlaget (altså Kristian og jeg) klarte å kapre 2. plassen. Det var naturligvis bare høflighet som hindret oss fra å ta 1. plassen, ettersom det var det første året vi var med på Eskeviken-lekene. På denne måten var vi gode nok til at vi kan regnes med, og høflige nok til at vi kan håpe på ny invitasjon neste 17. mai (i mellomtiden legger vi oss i hardtrening, og satser alt på å stå på toppen av pallen om ett år.)

Vakringene mine :)